Forfatteren av dette heftet Kai Pemanen har magistergrad i filosofi med lisensiat eksamen i sosiologi. I over tretti år har han drevet forskning i alkoholsporsmil, først i sitt hjemland Finland og siden i Canada, USA, Sverige og Norge. For tiden er han ansatt som forsker ved Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning i Oslo. I de seneste tyve årene har han forsket  på sammenhengen mellom alkoholforbruk og vold. Kai Pernanen har arbeidet som  ekspert for de amerikanske justis- og helsedepartementene, det kanadiske helse- departementet og Verdens helseorganisasjon. Noe av sin forskning har han presentert i boken Alcohol in Human Violence (Guilford Press, N Y, 1991) og i SIFA rapport 3196..

Sammenhengen alkohol - vold.   
Mange mennesker har personlige erfaringer med hvordan alkohol og vold henger sammen. Kanskje har hele barndommen fått preg av fyll og bråk. Andre kan ha opplevd at en kamerat ofte blir utfordrende og aggressiv etter noen drinker. Kanskje husker du at du selv etter å ha drukket for mye, har endt i krangel eller slåsskamp med en kjent eller ukjent person.   

Nesten daglig finnes det referater i avisene om vold der voldsmannen eller andre deltakere i voldsepisoder har vært beruset. Og det er ikke bare i Are dager at man har notert at fyll og vold henger sammen. I norske tingsreferater fra 1500- og 1600-tallet finner vi mange opptegnelser over hvordan drap og legemsbeskadigelse fulgte i kjølvannet av anselige alkoholinntak. Gjennom ulike tider finner vi også fra andre deler av verden henvisninger til denne sammenhengen.   

I denne brosjyren skal vi se hva forskningen sier om sammenhengen mellom fyll og vold. Men først noen ord om utbredelsen av vold i Norge.

Utbredelsen av vold i Norge
I mange andre land er vold mer utbredt enn i Norge. Dette gir frem både av statistikk over oppklarte voldslovbrudd og av undersøkelser der man har spurt folk om deres erfaringer med vold. Omtrent 30 av 1000 norske innbyggere over 15 år blir minst en gang årlig ofre for vold. Omtrent 4 av 1000 blir årlig behandlet av lege for voldsskader.

Noen grupper blir oftere utsatt for vold enn andre. Det gjelder politifolk,  parkeringsvakter og vektere, ansatte i sosialomsorgen og ved legevakt, ansatte ved skjenkesteder, bensinstasjoner og kveldsåpne forretninger, buss- og drosjesjåfører. I familier der alvorlig vold forekommer hyppig, er den oftest rettet mot kvinner og barn.

De fleste som blir innblandet i vold i Norge er unge mennesker. Omtrent halvparten av de som har utøvd den alvorligste volden og blir siktet for voldskriminalitet, er under 25 år. Unge mennesker blir også oftere utsatt for vold enn eldre. Spørreundersøkelser blant norske ungdommer viser at vold forekommer relativt hyppig blant dem under 20 år. Ifølge en undersøkelse fra 1996 hadde omtrent en av fire ungdommer i alderen 15-20 år blitt utsatt for vold eller trussel om vold i løpet av et år. Mer enn halvparten hadde i den samme perioden sett andre bli slått eller sparket. En meget stor del av denne volden blir aldri kjent av politiet.

Redselen for å bli utsatt for vold er også utbredt blant ungdom, særlig i storbyer og blant jenter. Mer enn 9 av 10 som blir siktet for voldsforbrytelser er menn. Også blant voldsofrene er menn vanligere å finne enn kvinner. Unge menn konsumerer de største mengdene alkohol når de drikker og er hyppigere sterkt beruset enn andre. Forskning peker på at unge menn er særlig tilbøyelige til å bli aggressive når de har drukket.

Sammenhengen mellom fyll og vold
Spør man vanlige mennesker om de tror at alkoholrus øker risikoen for vold, vil nok de fleste svare ja. Selv blant ti til tolvårige barn er denne oppfatningen temmelig vanlig. De fleste norske barn og ungdommer synes altså å mene at det er noe med alkohol som øker sannsynligheten for at man skal bli aggressiv.     Finnes det da vitenskapelige funn som tyder på at fyll og vold henger sammen? Svaret er et ubetinget ja.

Forskning i mange land viser at en høy andel av drap og mishandling har foregått i forbindelse med alkoholforbruk. I de nordiske land er denne andelen særlig høy. Mange norske undersøkelser viser at mellom 70 og 80 prosent av oppdagede voldsepisoder har skjedd i forbindelse med at enten voldsutøveren eller offeret eller begge har konsumert alkohol. I tillegg har man studert voldsskadde pasienter som har oppsøkt legevakter, private leger eller tannleger eller som er blitt innlagt på sykehus. Av pasienter med voldsskader som ble behandlet ved Legevaktene i Oslo og Bergen var 64 og 69 prosent alkoholpåvirket under voldsepisoden.                       

Forskning viser også at i tider når alkoholforbruket i Norge har sunket, har også nivået på voldslovbrudd gått ned og når forbruket har steget, har voldsnivået fulgt etter. Særlig tydelig blir denne sammenhengen når en streik rammer tilførselen av alkohol.. Da synker vanligvis både antallet anmeldelser til politiet og antallet pasienter med voldsskader. Nivået på volden varierer altså på samme måte som alkoholforbruket.

I løpet av de siste to tiårene har volden i Norge økt relativt kraftig. En    del av økningen kan tilskrives den store veksten i antallet skjenkesteder, at en stor andel av skjenkestedene har fått sine rettigheter utvidet slik at de kan servere brennevin i tillegg til øl og vin og at skjenketidene er blitt utvidet til langt ut i morgentimene. I mange byer er skjenkesteder konsentrert til noen sentrale strøk og det gjør livet på disse gatene mer risikofylt.

Hva knytter alkohol til vold?
Hva er det da som gjør at alkohol er knyttet til vold på denne måten? Svaret er ikke helt enkelt - det finnes egentlig mer enn ett svar. Sammenhengen er et samlet resultat av flere ulike trekk ved alkoholen, ved drikkesituasjonen og ved rusatferden. Bare i et fåtall tilfeller er alkoholen alene årsak til vold.

Hos alle mennesker påvirker alkohol biologiske prosesser i kroppen på omtrent samme måte. Særlig motorikken blir forstyrret. Grunnleggende psykiske forhold er også felles for de fleste som blir beruset av alkohol. Den svekker konsentrasjons- og reaksjonsevnene: Berusede individer har vansker med d være oppmerksomme på mer kompliserte forhold i omgivelsene. De evner ikke i samme utstrekning som edru individer å oppfatte meningen med hva som skjer og blir     sagt. De er også mer opptatte med det som skjer her og nå, og skjønner ikke hvilke konsekvenser deres handlinger får på lengre sikt.

I tillegg til slike biologiske og psykologiske effekter av alkohol som alle mennesker vil oppleve, finnes det store forskjeller med hensyn til hvilken væremåte alkoholen fremmer. Man har funnet ut at forskjellene skyldes trekk hos det enkelte individet, miten han eller hun drikker alkohol på, faktorer i drikkesituasjonen og hvordan alkohol og fyll blir betraktet i ulike kulturer og i delkulturer innen samme samfunn.

Individuelle forskjeller
Det finnes mennesker som ofte blir aggressive når de har drukket, men det finnes også de som blir snille og fylt av vennlighet, en vennlighet som imidlertid kan oppleves som høyst uønsket av dem følelsene er rettet mot. I det hele tatt er det allikevel fler og fler som blir aggressive jo høyere alkoholkonsumet er.

Hva er årsaken til slike forskjeller i atferdsendringer? En mulig forklaring er at de, forårsakes av biologiske forskjeller mellom individene. Menn og kvinner produserer forskjellige kjønnshormoner i forskjellig mengder. Menn produserer mer av kjønnshormonet testosteron. Jo høyere denne produksjonen er, desto større er i det hele tatt tilbøyeligheten for aggressive handlinger, også blant kvinner. På den annen side kan ikke dette i seg selv forklare en sterkere tendens til å oppføre seg aggressivt når man er beruset. En relativt liten mengde alkohol i blodet fører til en større produksjon av testosteron, men ved større mengder alkohol begynner testosteronnivået igjen å synke. Vi må derfor søke svaret i andre forhold, for eksempel at menn drikker oftere og oftere er mer beruset enn kvinner. Det forklarer langt på vei forskjellene i alkoholrelatert vold.

Eksperimentelle undersøkelser har også vist at når kvinner og menn drikker samme mengde alkohol, leder det ikke i like stor grad til aggressiv atferd blant kvinner som blant menn. Som ved vold i edru tilstand spiller ulike holdninger til vold blant menn og kvinner en avgjørende rolle.

Andre biologiske forklaringer på sammenhengen mellom drikking og vold har i løpet av de siste irene vekket oppmerksomhet. Man har funnet ut at menn som begynner å misbruke alkohol i ganske ung alder, og som er allment voldelige, har lave nivåer av visse kjemiske stoffer i hjernen. Slike biologiske faktorer kan forklare bilde at noen menn blir alkoholmisbrukere, og at de er voldsomme.

Det finnes også andre biologiske særtrekk som delvis kan forklare at beruselse forer til vold. Individer med epilepsi og andre hjerneskader som for eksempel kan stamme fra ulykker, kan bli temmelig aggressive etter å ha drukket alkohol.

Kulturer og delkulturer
Mellom ulike land og mellom ulike grupper i samme land finner forskerne forskjeller i sammenhengen mellom fyll og vold. De kan skyldes ulike holdninger til alkohol og fyll, hvordan man er innstift på at alkoholen skal virke og hva som er tillatt i en situasjon der man drikker alkohol. Slike forskjeller kommer særlig tydelig fram i studier av naturfolk i ulike deler av verden. Studiene viser klart at atferd under alkoholrus endres betydelig selv mellom stammer som er nært beslektet og som bruker den samme typen alkohol i omtrent samme mengder.

Også innenfor ett og samme land er det grupper av individer som definerer alkoholen på forskjellige måter. Blant ungdommer er det vanlig at alkohol blir definert som noe spennende. Situasjoner der ungdommer drikker alkohol, preges derfor av at de er i et slags opprør mot voksenverdenen og mot de normer som voksne bruker for å styre ungdommens oppførsel. I Norge er denne oppfatningen av alkoholforbruk som frigjøring fra voksensamfunnets normer særlig tydelig ved russefeiringen. Slike forventninger kobles med alkoholens virkninger, blant annet innsnevringen av konsentrasjonen til øyeblikket.

På denne måten forhøyes risikoen for konflikter, krangel og vold. At man i tillegg ser andre oppfore seg aggressivt, kan fungere som et signal om at grensene for hva som er tillatt er forskjøvet og som en utfordring til å briljere med mer ekstreme handlinger.  

Måten å drikke alkohol på
Ulike typer alkoholkonsum påvirker risikoen for aggressiv atferd. Vi skal se på fire av de viktigste alkoholrelaterte faktorene: Graden av beruselse, typen alkohol, langvarig drikking samt det at alkohol kombineres med andre stoffer.

Graden av beruselse
Flere eksperimenter har vist at man jo mer alkohol man drikker, moter større risiko for å reagere aggressivt på provokasjoner eller opplevelse av alminnelig motgang. Også i det virkelige livet virker det som at risikoen for at man skal bli involvert i alvorlig vold er større jo mer beruset man er. Drapsofre som har drukket alkohol, er oftest meget beruset. Mennesker som kommer til legevakt med voldsskader, er i gjennomsnitt mer beruset enn andre som søker hjelp på legevakt.

Typen alkohol
Mengden alkohol og graden av berusning er en avgjørende faktor for hvilken risiko en løper for å bli aggressiv, men visse typer alkoholholdig drikk kan forekomme hyppigere enn andre i sammenheng med vold. At øl forekommer relativt ofte ved voldssituasjoner, skyldes nok i hovedsak at unge menn foretrekker å drikke øl, og at de gjør det på skjenkesteder, der risikoen for vold i utgangspunktet er forholdsvis stor.

Langvarig drikking
Drikking som skjer innen et tidsrom på mange timer eller flere døgn, kan ytterligere forhøye risikoen for vold. Først og fremst blir rusen dypere og varer lenger enn ved alkoholbruk over kortere tid. Storforbrukere av alkohol spiser vanligvis ikke mye i løpet av drikke perioden. Dermed senkes blodsukkernivået deres og det høyner i sin tur risikoen for irritasjon og aggressive handlinger. Søvnbehovet blir dårlig dekket eller helt forsømt. Også mangel på søvn forhøyer risikoen for irritabilitet og aggressive reaksjoner. Tit dette kommer de forskjellige andre virkninger som alkoholen har. 1 slike situasjoner finnes det vanligvis andre som er i den samme tilstanden, og risikoen for vold blir derfor ytterligere forhøyet. Det blir også mindre sannsynlig at noen i gjengen kan stoppe volden og forhindre alvorlige skader på en effektiv måte.

 Alkohol og andre stoffer
Flere konsumerer i dag alkohol sammen med andre rusmidler. Vi mangler imidlertid systematisk forskning på hvordan blandinger av stoffer påvirker atferden. Den kan likevel variere mye fra ett tilfelle til et annet. Brukeren selv kan vanskelig forutsi hvordan samtidig bruk av ulike stoffer påvirker hans eller hennes sinnsstemning og atferd. Kombinasjonen av alkohol og amfetamin synes mest tydelig j fore til en forhøyet risiko for vold.  

I løpet av de seneste irene har bruk av anabole steroider Okt blant unge styrke-    trenere. Mange av dem bruker disse stoffene i svært store mengder og det     finnes flere rapporter om hvordan de kan bli svært aggressive, tilsynelatende     uten årsak. Kombinasjonen av alkohol og anabole steroider synes å øke tilbøyeligheten til vold.

Faktorer i drikkesituasjonen
Ved psykologiske, eksperimenter har man kunnet påvise at særlig menn blir mer aggressive jo fullere de er. Men det er ikke tilstrekkelig bare med fylla. Vanligvis må noe i deres omgivelser skje for de reagerer aggressivt, ellers oppforer de seg ikke mer aggressivt enn når de er edru. Hvis de blir provosert, motarbeidet eller fir vanskeligheter med å ni sine hensikter når de har drukket, blir de mer aggressive enn når de er edru.

Enkelte søker utfordringer når de drikker alkohol, for å bri1jere og oppnå respekt eller status i en gruppe. Slike utfordringer Oker sannsynligheten for at de skal føle seg motarbeidet, frustrert eller provosert. Noen skjenkesteder, særlig der en stor andel av gjestene er ungdommer, tilbyr flere utfordringer og derved risikoer for skuffelser. Det kan blant annet dreie seg om å finne kvinnelig selskap for kvelden, å vinne i dartsspill, å bli servert innen rimelig tid eller å håndtere eventuelle fornemmelser uten å tape ansikt.

Det finnes ikke sikre vurderinger av hvor stor andel av volden i Norge som skjer på skjenkesteder. En studie over voldshandlinger registrert ved Oslo politikammer i 1988 viste at en femtedel hadde skjedd på et skjenkested eller i en kø utenfor. 1 en tidligere studie i Bergen fant man ut at en tredjedel av pasientene med voldsskader hos lege eller tannlege var blitt skadet enten inne på eller rett utenfor et skjenkested.

Skjenkesteder er imidlertid svært forskjellige med hensyn til risikoen for vold. Sannsynligheten for vold er blant annet avhengig av hva slags gjester som besøker stedet og hva slags aktiviteter som foregir der, hvor mye beruselse personalet tillater, og hvordan de prøver å løse konflikter som oppstår på stedet. Ifølge politiet skier særlig mye vold på steder med unge gjester. I likhet med f. eks. Australia og Canada prøver man nå i Norge å innlede et samarbeid mellom politi, eiere av skjenkesteder og sosiale myndigheter for å minske risikoen for vold på skjenkesteder. I Norge overvåker politiet mer nøyaktig steder der relativt mye vold skier.

Alkohol og sosial samhandling
Forskere har fastslått at voldslovbrudd er knyttet til visse individer, og     at mange av disse individene misbruker alkohol. Det ville være enkelt om all alkoholrelatert vold kunne forklares med at noen mennesker er biologisk bestemt til å oppføre seg voldelig når de har drukket. Ingen vet hvor stor andel av volden biologiske faktorer alene kan forklare, men det er klart at en hel rekke andre faktorer også er viktige. Til de viktige faktorene for alkoholrelatert vold horer alkoholens kognitive virkninger, det vil si den måten alkoholen forårsaker forstyrrelser i oppmerksomhet, hukommelse og tenkning på.

Alkoholen påvirker et menneskes evne til å bli vàr ting som skjer omkring ham eller henne, å opplatte eksakt hva som skjer, å trekke konklusjoner utfra denne oppfatningen og håndle ifølge disse slutningene. Karakteristisk for fulle mennesker er at de er uberegnelige. De reagerer på uventede måter. De tar også risikoer som de ikke ville, gjort om de var edru. Den berusedes evne til å håndtere uventede hendelser er svekket. Sosial samhandling er ofte karakterisert av uventede hendelser og reaksjoner. Slike virkninger av alkohol er viktige årsaker til forstyrrelser i sosial samhandling og forer til konflikter med omgivelsene.

Detaljer blir viktige for den som er beruset av alkohol. (Dette trekket er    også ,i karakteristisk for små barn, og mye av det som mennesker gjør i fylla, synes for andre og en selv etterpå å være nettopp barnslig.)
Alternative løsninger på konflikter blir mindre sannsynlige ved en sta fiksering på relativt trivielle ting.     

Alkoholrelatert samhandling forer til vold på andre måter. Folk i omgivelsene behandler ofte fulle mennesker med unnvikelse, direkte uttrykk for fornærmelse, sinne, latterliggjøring eller andre, ikke særlig omsorgsfulle måter. Dette kan synes velfortjent med tanke på hvordan den berusede opptrer, men uansett om reaksjonene er forvente eller ikke, skaper beruselse konflikter mellom mennesker..
 
Konsekvenser av voldshandlinger
En voldshandling som slag eller spark kan gi midlertidige fysiske skader. Dersom offeret får alvorlige hodeskader, kan han bli livsvarig invalidisert.

Volden som skjer i forbindelse med drikking, fører oftere til alvorlige    skader enn annen vold. Delvis kan dette skyldes at det berusede offeret ikke evner å trekke seg ut av voldssituasjonen raskt nok og at han eller hun ikke søker behandling like raskt som et edru offer. Evnen til å reagere blir si lav at man ikke effektivt kan forsvare seg, og heller ikke forhindre for eksempel hodestups fall som kan gi alvorlige hodeskader. At blødningstendensen forsterkes med alkohol i blodet, kan ytterligere forverre slike hjerneskader

I tillegg til de fysiske skadene og de rettslige konsekvensene, kan vold få alvorlige psykiske følger for både offeret og utøveren. Et voldsoffer kan i lange tider føle skam, føle seg verdiløs og ute av stand til å stole på andre mennesker. Fremfor alt føler offeret frykt, av og til i den grad at han eller hun ikke tør å gi ut blant andre mennesker. Det er ikke uvanlig at en stor sterk mann som er blitt offer for vold, gråter når han vitner om hendelsen i retten. Det hender også at voldsutøveren gjør det. Særlig når volden har skjedd under beruselse, kan rene tilfeldigheter ha bestemt hvem som ble offer, og hvem som ble gjemningsmann.

Voldsutøvere som får en fellende dom i retten, fir sitt navn i strafferegisteret. Hvis man ikke har plettfri vandel fir man ikke arbeid innen visse yrker som krever allmennhetens tillit. Også det å få visum til visse land for å arbeide eller studere kan bli vanskelig. Fremtidige, alvorlige følger av hvordan man handler i en konfliktsituasjon er forhold som man ikke evner å overveie på samme måte i alkoholrus som når man er edru.

Mange har den feilaktige oppfatningen at det man gjør når man er full, kan unnskyldes. Slik ser imidlertid ikke de norske domstolene på saken. De betrakter bare fyll som en formildende omstendighet i tilfeller der man er blitt beruset mot sin egen vilje, det vil si ved at noen bevislig har tvunget en til å drikke.    

Hvordan unngå å havne i en voldssituasjon?
Samfunnet bruker mange ulike virkemidler for å minske volden. Men det enkelte individet kan også forebygge vold. Forst og fremst gjelder det å unngå å bli offer for vold og ikke havne i situasjoner der man selv utøver vold.

Vold er sterkt knyttet til tid og sted. En enkel forebyggende metode er å holde seg vekk fra steder der berusede personer er sent på kvelden og nattetid. På disse stedene er det også en større risiko for at det forekommer organisert vold, for eksempel ran, siden ranere ofte søker ut de svakeste ofrene. Til dem hører alkoholpåvirkede individer.

Blant ungdom er det vanlig at man er ute om natten med en kameratgruppe. Bare at en person i gruppen havner i konflikt er tilstrekkelig til at også de andre blir innblandet. Mange alvorlige skader er følge av slik gruppevold, når de fleste deltakerne er berusede.

Det finnes forskning som viser at det er mulig å instruere individer slik at de oppfører seg på en mindre aggressiv måte selv om de er beruset. De fleste mennesker kan få temmelig god kontroll over sin beruselse og oppføre seg på en tilnærmet edru måte. Imidlertid er det store individuelle forskjeller med hensyn tit hvor lett man kan kontrollere sin egen atferd etter alkoholkonsum. En annen type kontroll er den som setter grenser for hvor mye en drikker. Har man     vanskelig for å beholde kontrollen over sin egen oppførsel når man har drukket, skal man være svært forsiktig med bruk av alkohol.

Hvordan forebygger man alkoholrelatert vold i samfunnet?
Beslutningstakere og forskere blir mer og mer enig i at volden er et stort sosialt problem. Det er en mening som folk flest også uttrykker når de blir spurt. Volden truer vår fysiske og psykiske helse, derfor har leger stadig blitt mer engasjert i å forebygge den. Forskere prøver nå å finne de beste måtene for å minke antall tilfeller av vold som skjer under alkoholberuselse.

Det er blitt foreslått at man skal prøve å identifisere menn som er særlig tilbøyelige til å bruke vold når de har drukket alkohol. Slike muligheter vekker naturligvis spørsmål om etikk og rettssikkerhet. På den annen side ville det være ønskelig om individer som gang på gang viser at de er en fare for seg selv og for andre, frivillig ville gi med på å bli undersøkt med hensyn til mulige biologiske og psykologiske forstyrrelser. Om en bekjent har problemer med humor og atferd etter drikking, trenger han i det minste å bli fortalt at andre er bekymret for ham.   

Med fengselsstraff uskadeliggjør samfunnet for en periode personer som har utført grove voldshandlinger. Men hensikten med straff er også, i å avskrekke den som blir straffet og andre individer fra å begå nye voldshandlinger. Avskrekking kan man i noen utstrekning også oppnå ved å kreve bot eller  erstatning fra en voldsutøver.   

I tillegg tit straff prøver samfunnet å stanse volden ved å tilby individer som er særlig tilbøyelige til vold en eller flere typer behandling. Mennesker som blir voldsomme når de har drukket, kan tilbys behandling for sitt alkoholmisbruk.

Viktige
koblinger

Avisklipp:

Rus