Jeg sitter her alene uten å snakke.
Bare tankene surrer rundt i hodet mitt.
Tanker som sier at ingen bryr seg,
som forteller at ingen andre vil prate med meg.

En tanke sier at jeg er dum,
en annen at jeg aldri vil få det jeg fortjener,
atter andre sier at ingen vil noensinne komme til å si at de er glad i meg.
Hvorfor skal jeg ha alle de vonde og negative tankene?

Valg,
jeg tror at jeg velger mine egne tanker!
Hvorfor velger jeg da disse negative tankene?

 

Da jeg var liten var det ingen som brydde seg!

*De tok meg jo ikke på fanget.

Da jeg var liten ble kroppen min sett på som ond!

*Jeg fikk ingen fysisk god kontakt.

Da jeg var liten var ingen glad i meg!

*Ingen sa noe til meg.

Da jeg var liten var jeg ikke bra nok!

*Det var bare klager å få alle veier!

 

Det er ikke greit å være liten og sårbar,
og ikke ha noen voksne som bryr seg.
Det er ikke greit for ei lita jente på seks år å leve i fullstendig taushet.
Det er aldeles ikke greit å fortsette å vokse
uten at noen bryr seg om den lille jenta.

 

I DAG VIL JEG BRY MEG.

I DAG VIL JEG TA VARE PÅ DEN LILLE JENTA.

FORTELLE HENNE HVOR GLAD JEG ER I HENNE,

OG HVOR MYE HUN BETYR FOR MEG.

JEG ER DEN LILLE JENTA OG JEG VIL TA GODT VARE PÅ MEG SELV!

Tanker fra en bruker

Viktige
koblinger

Avisklipp:

Seksuelle overgrep