Stå i regnet og bare føle
på hver dråpe som faller ned.
Sakte med sikkert så
vætes mitt kinn av tårer og regn
som gjør huden så glatt
og fin.
Føle at nå kan jeg slippe
litt løs av det som ble så tungt
å bære.
For hver tåre som kommer
så slippes litt løs fra mitt lager
av skrik og av sinne.
En fortvilelse som sitter
så dypt og er vanskelig å hindre.
Tårer og regn blandes på
mitt kin og ingen kan se hva jeg
føler helt inn.
Fordi ingen kan se om
dråpen er min eller om den kun er regnet.
Selv om sorgen er tung så
er tåren lett og den kan skylle vekk
noe av et mørkt minne.
IAV