ET BARN, EN KVINNE!
En liten jente på 5 år, så glad og lykkelig går
hun bortover veien.
Hun vet ikke at hun snart skal bli bestjålet, tatt fra
sitt liv som barn.
En voksen mann, en far, skal snart berøve henne det som
hun ennå ikke vet hun har.
Så glad og lykkelig åpner hun døren og går inn, vet
ikke at han sitter der og venter på henne.
Han som er en tyv og krenker, en som vil ta noe som ikke
tilhører han, men som han allikevel
vil ha.
En liten jente på 5 år, så redd og forvirret går hun
bortover veien,
Hun har blitt en barnekvinne, han har bestjålet henne
hennes barndom og gitt henne en yrde som hun må bære
resten av livet.
Han har tatt fra henne en del av hennes liv, hennes
verdighet som kvinne.
En voksen kvinne, kjenner på smerten, savnet etter et liv
som kvinne, som mor, som elsket.
Hun tør ikke slippe noen innpå seg, er så redd for å
bli krenket igjen, redd for å leve.
Ensomhet og redsel er en del av hennes liv, lengsel etter
nærhet, lengsel etter et liv i ammen med andre uten å
føle seg redd.
Han stjal barndommen fra henne, men han tok så mye, mye
mer, han tok nesten hennes liv.
Han dukker opp i minnene hennes og gjør henne til en som
ikke lever, men bare eksisterer.
Hun lengter tilbake til den gangen hun var et lykkelig og
trygt barn, uten skam og skyld som byrde.
Hun ville så gjerne være den uredde trygge jenta hun var
før, før han dukket opp og stjal fra henne det som kun
var hennes, livet.
VED HAVET
Vinden blåser meg i håret,
hører bølgene slå mot stranden.
Kjenner at jeg blir rolig inni meg.
Solen skinner, speiler seg i havet,
kjenner lukten av salt og tare.
Det kjennes så godt å bare sitte her
etter en lang, urolig natt der
tankene om deg ikke gir meg fred.
Sitter her og tenker på hva jeg
har opplevd og hvordan jeg nå
skal videre, klare og jobbe meg
ut av det vonde og vanskelige.
Er på vei ut av det vonde, vil
så gjerne klare det, gode venner
hjelper meg, sier at de tror på
meg. Det gjør meg så takknemlig
å vite at de går med meg.
NINA
Sentre
Sist oppdatert
03. februar 2003