Hei, jeg heter Trolle, og vet du hva - jeg kan trylle!

Inni meg er det en sak de voksne kaller for hjernen. Og hjernen min er spennende fordi den jobber litt annerledes enn andres.

Du skjønner det at av og til er det noen som er stygge med meg, og det orker jeg ikke!

Da tryller Trolle..........

Inni hjernen har jeg ei dør. Ei stor og solid dør som slamrer tungt og trygt når jeg smeller den godt igjen. Bak den døra gjemmer jeg bort alt vondt, trist sårt og grusomt som hender med meg.

Da forstår nok du også at jeg har ei solskinnsside og ei trist side. Den ene bak ei dør og den andre er synlig for alle når verden ikke bare er vanskelig.

Hvem gjør meg vondt, spør du?

I dag er det stefaren min. Han jager meg med blikk og ord. Han hyler og skriker mens han drikker ølet og brennevinet. Musikken som hamrer i ørene er gamle, tyske slagere, med harde militærrytmer. Han synger med, skjærende og falskt. Underveis spiller han opp til sitt overstadige, berusende og fandenivoldske humør så han kan kose seg litt med ....meg... Trolle, og døren min åpner seg gradvis på gløtt. Jeg må ha fluktmulighet en eller annen vei, og utgangsdøren er boltet med tusenvis av usynlige låser. Ingen nøkler passer der. Alle nøklene som Trolle har forsøkt skapte større smerte enn de uprøvde. Trolle lærte å trylle.

Jeg vet at jeg er Trolle.

Men i dag er jeg voksen uten behov for å trylle, bare ute etter forståelsen av hvorfor Trolle tryllet og hvordan hun klarte akkurat det.

Trolle er hvit i ansiktet, med grønne ringer rundt øynene. en munn er påtegnet et halvt smil. nesetippen er rød av alle innestengte og alle forgjeves gråtte tårer. Trolle har ei stor sløyfe rundt halsen. Trolle er egentlig nydelig.

Men,......Trolle er ei dukke. Ei dukke som stefaren leker grusomme leker med. Trolle lærer om hvordan voldtekt og svik henger sammen. Hvordan smerten blir for tung å bære når Trolle likevel ønsker å leve,.......etterpå. Hvordan brennemerket fra sigarettgloen kan glemmes når hun tryller bort alt bak døren.

Trolle tryller i mange år. Trolle tryller bort seksten år til nesten evig glemsel.

Trolle ble nødt til å trylle, ellers hadde hun vært død for mange tiår siden.

Dessverre lærte Trolle å trylle så godt at både det på innsiden og det på utsiden av døren ble glemt bort da Trolle fikk nytt liv som sekstenåring.

I dag, som godt voksen, begynner jeg å huske Trolle. Vakre, fine Trolle er noe jeg så smått begynner å få gryende respekt for. Hun var meg i seksten vonde år med grusomme overgrep fysisk og psykisk. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med henne.

Tenk hvilken styrke! Tenk etter på hvor klok en hjerne kan være når den kan reagere slik at den overlever de verste forhold! Jeg er takknemlig fordi Trolle lever!

Viktige
koblinger

Avisklipp:

Seksuelle overgrep