Sterkt om Silje

Det foregikk i en ikke altfor fjern fortid. Det foregår fortsatt. Kanskje skjer det nær oss. Boka «Faren», som  utgis fra Bokklubben, minner oss om noe vi slett ikke liker: Incest og barnemishandling.

Det er Sylvia Olsen (48) fra Vanse som har ført denne sterke skildringen i pennen. La det være sagt: Det er virkelig sterke saker som serveres.

Det er sagt om boken: Innholdet er så grusomt at det er nødt til å være sant. Sånt kan man ikke finne på!

Usminket skildres historien om Silje og hva hun ble utsatt for. Det handler om gjentatte tilfeller av incest; og om andre former for mishandling, fysisk og psykisk avstraffelse. Og kanskje det aller verste for et lite barn: Følelsen av ikke å være elsket, ikke kunne snakke med noen, ensomhet med egne opplevelser. Forskjellsbehandling.

Forfatteren viser for det aller meste en var hånd når hun skildrer Siljes opplevelser. Når hun minnes lyse og fine opplevelser, er det vakkert skildret. Det fæle, som jo er bokens budskap, er ikke forsterket ved (mis)bruk av ord. Handlingen er sterk nok i seg selv.

Når jeg har et par små innvendinger, er det blant annet fordi vi kommer litt for nær i situasjoner der Silje ikke opplever mishandling. Hennes oppførsel og tanker er nok en konsekvens av hva hun har opplevd, men krever ikke så mange detaljer for at vi som lesere skal forstå.

 

Budskapet som formidles er for alvorlig til at en etterfølgende debatt blir avsporet av diskusjoner om hvem bokas personer egentlig er. Da blir det smått . . !

Forfatteren Sylvia Olsen sier det slik: Det viktigste er fokus på et problem som fortsatt eksisterer. Boka er skrevet for å hjelpe andre i samme situasjon. Forfatteren er ikke alene om å vite at det i mange norske hjem er barn som blir mishandlet, som blir misbrukt.

I boka leser vi om Siljes første skoledag. Hun sovnet fort og drømte – drømte om en familie hvor alle var glade i hverandre.

«Så forandret drømmen seg, og jeg klarte ikke å puste, var sikker på at jeg kom til å bli kvalt, og hoppet opp av senga med et rykk. Følte hodet var som en stein. Gjespende og redd prøvde jeg å finne pusten. Lungene verket. Jeg prøvde å våkne helt så jeg kunne gjenvinne pusten. Stjerner danset foran øynene.

Over meg sto far og lo hånlig. Du klarte det denne gang også, sa han, mens han dro opp glidelåsen i buksa.»

Litt senere i boka: «Dette Silje, er vår hemmelighet, og klarer du å holde på den, skal jeg begynne å være snill med deg heretter. Jeg skal ikke være stygg med mora di mer heller. Men mor vil bli så lei seg hvis du sier hva du har gjort med meg. Dette er din feil dette, det må du vite . . .»

Det vanket straff rett som det var. Silje hadde lånt øksa i huset uten lov. Det gikk galt og hun måtte til lege å sy et stygt sår i beinet. Faren var rasende. Med bandasjert og verkende bein ble Silje sendt i fjøset for å feie gulvet.

Etterpå var det klart at moren hadde vært uenig i straffen. Silje henvendte seg til faren og sa hun var «klar for neste oppgave, sir».

Da kom følgende tirade fra far til barn: «Nå har jeg fått nok av deg din helvetes dritt! Jeg hater deg av hele mitt hjerte, og du skal få igjen du. Kom deg opp på rommet, for nå er det juling. Du skal ha en omgang du aldri vil glemme. Du fortjener ikke å leve. Du er avskum. Jeg kan ikke forstå du er av mitt blod!»

Så får vi vite at Silje gikk opp på rommet og la seg klar med rompa i været: «Og ganske riktig, mor kom opp med en metallkleshenger . . .»

En alvorlig krangel senere, ender opp med denne: «Kom deg ut av dette huset før jeg dreper deg, din dritt!», ropte han. «Og jeg vil ikke se deg for mine øyne før om noen dager. Helst aldri. Kom deg vekk fra meg!»

Litt senere fortelle Silje: Jeg sto stille i skogen og tenkte det jeg var god for. Den eneste konklusjonen jeg kom til, var at jeg måtte nok gå heim igjen. Jeg kunne ikke bo i skogen, kunne ikke være uten mat. Jeg hadde ligget en natt i skogen, og det ga ikke mersmak, selv om det var tryggere enn heime.

Hun gikk hjem, men våget ikke gå inn. Sulten så hun at resten av familien satt inne og spiste pizza. Deretter gikk hun og la seg på låven – og fikk selskap av rottene.

«Faren» er ei bok som må leses med omhu, ei bok du må være forberedt på før du leser den. Dette er nok ei bok jeg sent vil glemme – dessverre.

"Faren"

Viktige
koblinger

Avisklipp:

Seksuelle overgrep