Opiater
er en felles betegnelse på en rekke forskjellige stoffer som kommer fra opiumsvalmuen, eller er kunstig framstilte stoffer med en tilsvarende virkning. Opium har vært brukt i flere tusen år innen folkemedisinen for å lindre smerter, i religiøse sammenhenger og som rusmiddel.

I Mesopotamia ble opiumsvalmuen dyrket så langt tilbake som i år 5000 f. Kr., og i Europa er det funnet tegn til at steinalderbefolkningen omkring år 4000 f.Kr. har kjent til planten. At opium var vanedannende tok det lang tid før man ble klar over. I våre dager dyrkes opium i et varmt og tørt belte som strekker seg fra Balkan til Sør‑Kina. Illegale laboratorier for framstilling av heroin ligger godt beskyttet i uveisomme områder, og det går vel innarbeidede smuglerruter innen fjellområdene og via større byer i Pakistan og Thailand til Europa og USA. «Det gyldne triangel» er grenseområdene mellom Burma, Thailand og Laos. «Den gyldne halvmåne» er sentrale produksjonssteder i grenseområdene i Pakistan, Afghanistan og Iran.

Framstilling og bruksmåter
Opium utvinnes av saften i frøkapslene i opiumsvalmuen (Papaver somniferum). Råopium inneholder bl.a. de aktive stoffene morfin og kodein. Morfin er et meget effektivt middel mot sterke smerter og brukes ofte i sykehusbehandling, ved narkose og etter en operasjon. Heroin framstilles av morfin ved en kjemisk prosess. Heroin er mest kjent som misbruksstoff. Syntetiske opiater eller opioider er stoffer som er framstilt i forsøk på å lage erstatningsstoffer for morfin til medisinsk bruk.

Alle opiater, også de syntetiske, har vist seg å gi avhengighet ved kortere eller lenger tids bruk. Det gjelder morfin, som er utgangspunkt i framstillingsprosessen av heroin. Det gjelder også erstatningsmidlene ketobemidon og petidin. Metadon har en mer langtrukken virkning og gir noe mindre tilvenningsfare enn andre opiater når det tas gjennom munnen.

Opium forekommer enten i form av mørkebrune klumper eller i pulverform, som vanligvis spises eller røykes. Heroin finnes gjerne som et hvitt eller brunlig pulver, som løses opp i vann eller blandes med en syre for injeksjon. De fleste gatepreparater av heroin inneholder bare en mindre prosent av stoffet. Opiater til medisinsk bruk finnes også i form av kapsler, tabletter, sirup eller andre løsninger. Vanligvis blir opiatene spøytet inn i blodårene eller musklene, men de kan også sniffes, røykes eller tas gjennom munnen.

Virkninger
Virkningene av heroin og andre opiater avhenger av dose, brukerens tidligere erfaringer, det miljøet det inntas i, og måten stoffet inntas på.

Bruk av opiater gir som regel en følelse av velbehag kombinert med nedsatt selv­kritikk og likegladhet overfor de problemer brukeren konfronteres med i dagliglivet. Rusvirkningen kan gå over i virkelighetsflukt hvor sult, smerte og dagligdagse behov ikke spiller noen rolle. Men virkningen kan også være rastløshet og tretthet, kombinert med kvalme og oppkast.

Med moderate høyere doser føles kroppen varm, kroppsfunksjonene tunge og tungen tørr. Senere går brukeren inn i en tilstand preget av vekselvis våkenhet og søvninghet hvor omverdenen lett glemmes. Ved større dose blir det vanske­ligere å puste, pupillene trekkes sammen, huden blir kald, fuktig og blåaktig og døden kan inntre som følge av puste­vansker. Overdose er en særlig fare ved injeksjon og bruk av preparater der en ikke kjenner innholdet og renhetsgraden. Virkningen av en vanlig heroindose varer vanligvis 4‑b timer, men det kan variere betydelig. Etter kort tid blir heroin omdannet til morfin i kroppen. Stoffet kan påvises i urinen opptil 3‑4 døgn.

Toleranse og avhengighet
Ettersom kroppen tilvennes stoffet, avtar virkningen av opiatene. Det trengs derfor en stadig høyere dose for å gi samme virkning. Dette fenomenet kalles toleranse. Avhengighet vil si at kroppen er tilvendt stoffet, og når det tas bort vil det inntre visse psykiske og fysiske abstinenssymptomer. En økning av tole­ranse og utvikling av avhengighet av opiater kan gå svært raskt. Hos normale personer som får morfin i tilslutning til, og etter et kirurgisk inngrep, kan avhengig­het utvikles etter 1‑2 uker, dersom dosen opprettholdes. Er det først etablert en avhengighetstilstand, kan utviklingen gå meget raskt. På grunn av tilvenningen og økt toleranse kan enkelte overleve doser som er langt høyere enn de antatt døde­lige.

Dess større doser opiater som har vært brukt, dess kraftigere vil abstinens­symptomene være. Ved morfin oppstår symptomene allerede etter 3‑4 timer, etter kortere tid hvis det er heroin som er brukt, og etter lengre tid hvis det er metadon. De første symptomene er angst, uro og rastløshet. Senere kommer vanligvis brekninger, feber, diaré, tåre­flod, raskere puls, blodtrykksfall og livs­truende væsketap, som i de alvorligste tilfellene kan føre til døden.

Abstinenssymptomene holder seg på det verste 24‑48 timer etter brå avslutning, og går gradvis over i løpet av 10-20 dager. En heroinmisbruker som er kommet langt på vei i sitt misbruk, vil sette mye inn på å få tak i mer stoff og slippe unna abstinenssymptomene.

Langvarig bruk av opiater kan føre til legemlige og psykiske forandringer. Brukeren preges av tretthet og mindre utholdenhet, kommer følelsesmessig ut av likevekt og mister tiltakslysten. Infeksjoner, inkludert hiv/aids, er ikke uvanlig, men det skyldes bruk av urene sprøyter og ikke stoffet i seg selv

Blant sprøytebrukere er risikoen for brå død meget stor. Det kan skyldes overdoser; at brukeren ikke kjenner renhetsgraden på heroinet eller har nedsatt toleranse for stoffet etter en tids opphold i bruken. Kombinasjonsbruk med særlig rohypnol og/eller alkohol kan også gi dødelig utgang.

Opiater  og graviditet
Gravide kvinner som er opiatmisbrukere, får ofte betydelige komplikasjoner under svangerskap og fødsel. Spontanabort og for tidlig fødsel er ikke uvanlig, og det må derfor oftere utføres keisersnitt. Sjansen for å få et dødfødt barn er større. Barna er mindre enn gjennomsnittet, og har ofte akutte infeksjoner. De kan få abstinenssymptomer etter fødselen og har en høyere dødelighet enn normalt.

Medisinsk og annen terapeutisk bruk
Opiater, først og fremst morfin, anvendes i stor utstrekning i medisinsk behandling. De er de mest effektive smertestillende midler vi kjenner og brukes særlig for å avhjelpe alvorlige smerter.

Metadon brukes i flere land i behandlingen av opiatavhengige. Metadon har egenskaper som gjør at det kan blokkere for inntak av heroin og andre opiater. Når metadon drikkes, i nøye tilmålte doser, gir stoffet liten eller ingen rusvirkning. Kontrollert bruk av metadon kan motvirke abstinensplager og stabilisere pasienten. Behandlingsformen er likevel omstridt. Dels skyldes motstanden at en bare erstatter et narkotisk stoff med et annet, som også gir avhengighet. I USA finner en rekke avvenningsprogrammer med bruk av metadon, og også i Europa (særlig Nederland, England, Danmark) er metadonbehandling relativt vanlig. Det må likevel slås fast at vedlikeholdsbehandling med metadon sjelden gir gode resultater, hvis det ikke samtidig legges stor vekt på annen rehabilitering ‑ arbeid, sosiale hjelpetiltak osv.

I Oslo har det vært i gang et prøveprosjekt for 50 langtkomne opiatmisbrukere. Prosjektet har vist seg vellykket, Programmer for vedlikeholdsbehandling med metadon er nå under etablering på landsplan, knyttet til oppfølgingsenheter i Oslo, Bergen og Trondheim.

Opiater i misbruksmiljøer
Bare en liten del av dem som  misbruker opiater har startet bruken i forbindelse med legebehandling. De fleste er «ikke medisinske» brukere. Selv om beslagene av opiater kan variere betydelig i det enkelte år, har den gjennomsnittlige mengden økt sterkt på 1990tallet. Det meste er heroin. Osloområdet er fremdeles et sentrum for herointrafikken, men det er heroinmiljøer i flere av de største byene. Det gjøres beslag i nesten samtlige politidistrikt, noe som indikerer at bruken spres også til mindre steder i landet.

Antakelig er det rundt 7000 aktive sprøytebrukere i Norge. Antallet har økt de senere årene, med det har ikke vært noen dramatisk vekst. Få er rene heroinister, de fleste er blandingsmisbrukere. Gjennomsnittsalderen er økende. Kun et lite antall er under 20 år. Det har siden 1990 vært en sterk økning i antall narkotikadødsfall, særlig blant eldre brukere.

Tegn tyder på at sniffing og røyking av heroin er blitt mer utbredt. Dette kan ha sammenheng med frykten for HIV smitte og at barrieren mot å bruke sprøyter fortsatt er høy. I andre europeiske land brer røyking av heroin seg i betydelig grad blant yngre som eksperimenterer med ulike illegale rusmidler.

Opiater og loven
Opiater klassifiseres som narkotika, og det er strenge restriksjoner mht. legenes forskrivning av morfinstoffer. Rekvisisjon fra lege skal skje på særskilte blanketter.

All bruk, besittelse, omsetning og andre former for ulovlig omgang med narkotiske stoffer i Norge kan medføre straffeansvar. I motsetning til i mange andre land behandles alle stoffer likt etter lovens forstand. I praksis vil særlig arten og mengde av stoff få betydning ved straffebedømmelsen.

Legemiddelloven § 24, jfr. § 31, omfatter de mindre alvorlige forhold, bruk og besittelse av små kvanta av cannabis og narkotiske legemidler ervervet på illegal måte. Strafferammen er her inntil 6 måneders fengsel.

Straffeloven § 162 rammer de øvrige narkotikalovbrudd ‑ tilvirkning, innførsel, utførsel, erverv, oppbevaring, sending og overdraging. Overtredelse av § 162 er inndelt i fire kategorier av narkotikaforbrytelser, med en øvre strafferamme på h.h.v. 2, 10, 15 og 21 års fengsel, avhengig av arten og omfanget av forbrytelsen.

Straffeloven § 317 rammer heleri og annet økonomisk utbytte av en narkotikaforbrytelse. Det betyr at hvitvasking av narkotikamidler er kriminalisert. Strafferammen er gradert, men kan under særdeles skjerpende omstendigheter medføre fengselsstraff inntil 21 år.

(Revidert 08.1998)

Viktige
koblinger

Avisklipp:

Rus