Kokain er et sentralstimulerende stoff. Kokainprodukter utvinnes av bladene på buskplanten Erythroxylon cocae, som dyrkes i de østlige områdene av Andesfjellene, særlig i Bolivia og Peru. Store deler av den illegale kokainframstillingen skjer i Colombia. 

Kokabladenes oppkvikkende virkning har vært kjent i årtusener. Gravplasser som    dateres helt tilbake til 2500 f.Kr. er påvist i Peru, hvor kokablader er lagt ned i graven med det for øye å hjelpe den døde på hans siste reise. Etter den    spanske erobring spredte praksis med tygging av kokablader seg til alle samfunnsklasser.   

Det virksomme stoffet i planten, kokainet, ble isolert i 1850-årene. Stoffets lokalbedøvende egenskaper ble oppdaget noe senere og anvendt i flere former for    kirurgi og tannlegearbeid. Det er vel kjent at kokain også har spilt en viss rolle for grunnleggingen av psykoanalysen. Sigmund Freud brukte selv kokain i en    kortere periode mot depresjoner. Sannsynligvis hadde bruken en viss betydning for hans drømmetydning.   

I forrige århundre ble kokain anvendt som tilsetningsmiddel i vin og andre drikker, og bruken var utbredt. Fram till begynnelsen av 1900-tallet ble kokain også brukt som en bestanddel i Coca Cola. Sniffing av kokain begynte ved århundreskiftet som et middel for å fremme følelsen av velvære og gi mer energi. Omfanget i USA og i Europa har senere gått i bølger, men var forholdsvis begrenset fram til 1960-årene. Fra 1980 årene har det skjedd en dramatisk økning  i kokainbruken. Mens kokain tidligere var et eksklusivt stoff, har bruken, særlig av crack-kokain, spredt seg også i de lavere samfunnslag i USA. Illegal handel med kokain er i dag en meget omfattende industri. Mer enn 80% av handelen er kontrollert av mafiaen i latinamerikanske land. 

Framstilling og bruksmåter  
Tygging av kokablader er den vanligste inntaksmåten blant sydamerikanske indianere. Det gir en mild oppkvikkende effekt idet bladene kun inneholder ca 1% kokain.

Kokapasta er et mellomprodukt i omdannelsesprosessen fra kokablader til kokain. Kokapasta er et gråaktig stoff med mange urenheter. Røyking av kokapasta gir betydelig kraftigere rusvirkning enn tygging av kokablader. Basuco er i Latin-Amerika gatenavn for kokapasta og røykes som tilsetningsstoff i sigaretter.

Kokainbase er et mellomprodukt mellom kokapasta og kokain. Kokainbase er ikke vannløselig, og derfor lite egnet ved de vanligste bruksmåter.

Kokain foreligger vanligvis som kokain-klorid. Det er et fint, hvitt krystallinsk pulver som går under forskjellige navn (“coce”, “snow”, “flake”, ”blow”). 

Renheten kan variere, men kokainet som omsettes på gaten, er som oftest sterkt blandet ut. Kokainpulver er lettløselig i vann. En oppløsning av stoffet kan derfor injiseres. Sniffing er likevel mest vanlig. Pulveret legges ut i tynne rekker på et lite spell eller en annen hard overflate og inhaleres gjennom neseborene ved hjelp av en opprullet pengeseddel, sugerør o.l. 

Fribase-kokain er forskjellig fra kokain-klorid idet det ikke er vannløselig. Hensikten med å omdanne kokainpulveret til fribase er å få et stoff med lavt nok fordampningspunkt til at det kan røykes, og å fjerne uønskede utblandingsstoffer.

Crack er rent kokain som er omdannet til fast form. Under oppvarming till 100° celsius og ved bruk av tilsetningsstoffer får kokainkloridet form som små grågule eller hvite klumper, Slanguttrykket crack kommer fra den sprakende, knitrende lyden som oppstår ved oppvarmingen. Crack kan røykes, i vannpipe eller som sigaretter, enten rent eller utblandet med tobakk. Crack kalles også kokain handelens hamburger, det er billig, kon framstilles hurtig og brukes umiddelbart. Crack regnes for å være det sterkeste kokainproduktet, og produsentene og gateselgerne får derfor raskt en stor kundekrets av avhengige brukere.

Virkningen av kokain, som av andre narkotiske stoffer, avhenger av mengden, brukerens tidligere erfaringer med stoffet, forholdene som stoffet tas under og av måten stoffet blir tatt på. Kokainrusen er intens, men kortvarig, vanligvis 15-60 minutter.

Røyking av crack gir en øyeblikkelig rusvirkning, som kan være sterkere enn  ved kokainsniffing, men som avtar allerede etter ca 10 minutter.

Kokain brytes hurtig ned i organismen. Etter få døgn vil det ikke finnes spor av stoffet i urinen.  Selv i små doser, gir kokain en intens virkning - ledsaget av en følelse av økt energi, våkenhet og større oppmerksomhet. Behovet for mat og for søvn reduseres sterkt. Større doser gir brukeren en følelse av å være svært ovenpå, men kan også føre til en bisarr og voldelig adferd. De fysiske symptomer viser seg ved raskere puls, økt blodtrykk, raskere respirasjon, utvidelse av pupillene, muskelskjelving og økt kroppstemperatur. Brukeren kan bli rastløs, opphisset og ekstremt engstelig med panikkfølelse. I sjeldne tilfeller kan det utvikle seg hallusinasjoner og psykotiske symptomer.

Hos kokainforgiftede pasienter opptrer ofte en tilstand med kramper, høyt blodtrykk og rytmeforstyrrelser i hjertet som nødvendiggjør intens behandling. Behandling ved hjelp av diazepam eller andre benzodiazepiner vil motvirke forgiftninger og virker også krampeløsnende. Først etter at slike symptomer er redusert, kan viderebehandling iverksettes dersom dette trengs mot angst, paranoide symptomer eller selvmordsimpulser.

Kroniske brukere av kokain kan utvikle irritabilitet, søvnløshet og mistenksomhet, noen ganger også hallusinasjoner og forfølgelsesforestillinger. Vrangforestillingene likner på mange måter dem en finner ved bruk av amfetamin.

I begynnelsen øker ofte den seksuelle interessen, men vedvarende bruk vil snart føre til redusert seksualdrift. Menn som inntar kokain regelmessig, vil kunne utvikle impotens i løpet av forholdsvis kort tid.

Karakteristiske tegn ved regelmessig kokainsniffing er tykk hals, rennende nese og eksem rundt neseborene. På grunn av at kokain er etsende, kan det oppstå hull i veggen mellom neseborene. De fysiske komplikasjonene kan være meget alvorlige og gi pustevanskeligheter, hjertebesvær (infarkt), hjerneblødning og hjerneskade. Slike skader kan oppstå også etter kort tids bruk. Plutselig død etter kokaininntak er vanligvis en følge av epilepsilignende kramper eller forstyrrelser i hjerterytmen. Selv enkeltinntak i små doser kan i særlige tilfeller fore til hjertesvikt. Når stoffet tas intravenøst, øker risikoen. I tillegg kommer risiko for akutte skader og død som følge av nedsatt kontroll under rusen.

Toleranse og avhengighet  
Kokain er et av de sterkest avhengighetsskapende stoff vi i dag kjenner. Til forskjell fra opiatene utvikles i liten grad toleranse, slik at økning av dose ikke er nødvendig for å gi samme virkning. Laboratorieforsøk med aper viser at kokain er ett av de få narkotiske preparater som dyrene gjennom selvinjisering ikke stopper å bruke, men kan fortsette inntil de dør av utmattelse. Hos mennesker er faren for tilvenning størst ved sprøytebruk ved røyking av crack og fribase-kokain. Avhengighet kan utvikle seg raskt, og brukeren selv undervurderer nesten alltid risikoen for stoffavhengighet. For å dempe de negative virkningene av kokainet er det vanlig å avreagere med alkohol, opiater eller beroligende medikamenter. Det er derfor stor fare for å starte et blandingsmisbruk som igjen kan føre til avhengighet også av andre rusmidler.

Avhengigheten av kokain er først og fremst av psykisk art. I behandlings - sammenheng inndeles avvenningen ofte i tre faser:

·        Den første fasen – ”crashet” - varer ca 40 timer etter at kokaininntaket er stoppet. Pasienten opplever da sterk depresjon og har ofte selvmordstanker.

·        Fase to varer 1-4 døgn etter at tilstanden er blitt mer normalisert. Det    oppstår en betydelig grad av ulystfølelse ”dysfori”, plager som varer fra 1 til 10 uker.

·        Den tredje fasen - utslukningsfasen - finner pasienten mer tilbake til     gammelt adferdsmonster fra for misbruket startet, men suget etter kokain kan i perioder fortsatt være meget sterkt.

Kokain og gravide  
Undersøkelser som er blitt gjort av 44 gravide kokainbrukere, viser en rekke komplikasjoner under fødselen. Risikoen for spontanabort, misdannelser og dødfødsel øker betydelig. De nyfødte barna har ofte lavere fødselsvekt og lengde. Det hevdes også at barnet kan få varige adferdsendringer, men en kan foreløpig ikke trekke sikre konklusjoner.

Terapautisk bruk  
I dag har ikke kokain annen terapeutisk anvendelse enn som et lokalbedøvende middel ved visse øyenoperasjoner. 1 Norge er det imidlertid erstattet av andre lokalbedøvende midler.

Utbredelse  
Kokain og kokainprodukter har hittil ikke fått stor utbredelse i Norge. Det    kan blant flere grunner skyldes et fortsatt høyt prisnivå, Mange foretrekker i stedet amfetamin som er billigere, gir tilnærmet samme virkning og virker lenger. Politiets og tollvesenets oversikter viser at antall beslag av kokain er mer enn tredoblet over de siste fem årene. Dette utgjør likevel kun en prosent av det totale beslagstallet for narkotiske stoffer (1997). For beslaglagt mengde kan det ikke påvises en okning over samme tidsperiode. Et stort flertall av beslagene gjøres i Oslo og i Asker og Bærum. Det bekrefter at kokain først og fremst er et hovedstadsproblem. På landsplan er kokain blitt mer tilgjengelig, men okningen i tilgjengelighet har vært langt større for de øvrige narkotiske stoffene.

Ungdomsundersøkelser blant de under 20 år viser at flere prover kokain, men    tallene er små andelen mindre enn for andre sentralstimulerende stoffer som    amfetamin og ecstasy. Antakelig foregår fortsatt en betydelig del av kokainbruken i lukkede miljøer. Det kan derfor være mørketall som ikke fanges opp av statistikker og undersøkelser.

Kokain og loven
Kokain er fort opp på den norske narkotikalisten. All bruk, besittelse, omsetning og andre former for ulovlig omgang med narkotiske stoffer i Norge kan medføre straffeansvar. 1 motsetning til i mange andre land behandles alle stoffer likt etter lovens forstand. I praksis vil særlig arten og mengde av stoff få betydning ved straffebedømmelsen.

Legemiddelloven § 24, jfr § 31, omfatter de mindre alvorlige forhold, bruk og  besittelse av små kvanta av cannabis og narkotiske legemidler ervervet på illegal måte. Strafferammen er her inntil 6 måneders fengsel.

Straffeloven § 162 rammer de øvrige narkotikalovbrudd - tilvirkning, innførsel, utførsel, erverv, oppbevaring, sending og overdraging. Overtredelse av §162 er inndelt i fire kategorier av narkotikaforbrytelser, med en øvre strafferamme  på h.h.v. 2, 10, 15 og 21 års fengsel, avhengig av arten og omfanget av forbrytelsen.

Straffeloven § 317 rammer heleri og annet økonomisk utbytte av en narkotika  forbrytelse. Det betyr at hvitvasking av narkotikamidler er kriminalisert. Strafferammen er gradert, men kan under særdeles skjerpende omstendigheter medføre fengselsstraff inntil 21 år.  

(Revidert 08.1998)

Viktige
koblinger

Avisklipp:

Rus