Fysisk aktivitet på Riisby behandlingssenter

Av fysioterapeut Kim Tolfsen
post@riisby.org

Historie  
Riisby behandlingssenter er en behandlingsinstitusjon for rusmisbrukere som eies av organisasjonen Det Hvite Bånd. Riisby har vært behandlingsinstitusjon siden 1960. Riisby hadde i starten et rent kvinnetilbud, men ble etter hvert åpnet for ektepar og kvinner med barn. Fra 1984 ble det også åpnet for samboere i faste samboerforhold.

Etter mange år med lang ventetid for mannlige rusmisbrukere på Riisby ble avd. Engen åpnet i juli 1996.

Riisby behandlingssenter har avtale med Oslo kommune rusmiddeletaten om drift av 2 behandlingsavdelinger for rusmiddelavhengige personer. Totalt er det 55 behandlingsplasser. Avdeling Engen, som ligger i Fluberg i Søndre Land, har plass til 25 menn fra Oslo. Avdeling Riisby, som ligger ved Dokka i Nordre Land, har 30 plasser, hovedsakelig for kvinner og par, men plass til noen enslige menn.

De fleste klientene ved Riisby har lang ruskarriere, med hovedvekt på alkoholavhengighet. Dette er primær målgruppe ved begge avdelinger. Endel er til behandling for medikamentavhengighet. Klientene hittil har vært fra 20 til over 70 år, med flest i aldersgruppen 35 - 55 år.

Riisby tilbyr langtidsbehandling, d.v.s. minimalt 3 måneder og klientene er her gjennomsnittlig 5-6 måneder. (1)

Riisby behandlingssenter har alltid lagt stor vekt på  fysisk aktivitet og helse og har siden 1998 utvidet dette med å ansette 1 fysioterapeut i 100% stilling. Pr. dags dato har vi 1,6 stillinger fordelt på 2 fysioterapeuter som jobber på begge avdelinger.

  Fysisk aktivitet  
Riisby behandlingssenter er en meget aktiv institusjon hvor vi har regelmessige friluftsturer, med bl.a overnattingsturer ute i telt eller under åpen himmel. Vi har eget sykkelutleie og om vinteren utlån av skiutstyr. Begge institusjoner har meget bra utstyrt trimrom og gymsal.

Vi har obligatorisk trim 2 ganger per uke og frivillig ukentlig volleyball turnering avdelingene imellom. Vi har også tilbud om ukentlig svømming i basseng på Dokka ungdomsskole. Vi ser  fysisk aktivitet som: “Planlagt og systematisk bevegelse produsert av kroppens muskler som resulterer i energiforbruk. Både rekreasjons- og konkurranse idrettsaktiviteter. Lek, friluftsliv og trening.” (2)

  Målsetning og problemstilling  
Vi har hele tiden sett at klientene er i meget dårlig form når de kommer til oss. Vi har også sett at det er vanskelig å motivere flest mulig til å bedrive fysisk aktivitet.

Siden har desember 1999 har vi obligatorisk testing av kondisjon lagt inn i behandlingsopplegget (Åstrands test) (3) og retesting i løpet av oppholdet. Etter å ha tatt 140 tester, og hvor da 34 klienter er testet mer enn to ganger, kan jeg komme med en forsiktig uttalelse om utfallet av testingen. Jeg bruker kun materialet fra de som er testet to ganger.

Først vil jeg gå skjematisk gjennom alle testene. Så vil jeg regne ut gjennomsnitt der det er mulig. Tilslutt vil jeg trekke konklusjoner ut av dette.

Målet med testingen var å bruke testene til å motivere klientene til å bevege seg mer og å bli mer bevisst kondisjonsnivået sitt. Vi så tydelig at veldig mange var så dårlige fysisk at de knapt kunne gå 500 meter. Målet vårt er at så mange som mulig kan reise herfra med en kondisjon som tilsvarer gjennomsnittsbefolkningen.

Jeg har satt opp følgende problemstilling:  
Kan vi med vårt tilbud om fysisk aktivitet oppnå at klientenes fysiske utholdenhet kommer opp på et nivå som tilsvarer gjennomsnittsbefolkningen?

De klientene jeg har testet to ganger, har jeg første gang testet i løpet av de 3 første ukene hos oss. Andre testen har jeg tatt mot slutten av oppholdet. Så vi kan si at det er en slags inn/ut - status. Vi har sett  forskjellen mellom kvinner og menn. Og vi har sett om det er noen forskjell i forbedring av kondisjon og deltagelse på trim.

For å finne ut hvor god form klientene må ha for å komme på et gjennomsnittsnivå som resten av befolkningen har se tabell 1 (3).

Gjennomsnittsalder i testen var for: Menn 44 år og kvinner ca. 42

Kvinner mellom 40 - 49 år må ha et kondisjonstall mellom 32 - 40 for å tilsvare gjennomsnittsbefolkningen. Menn i samme aldersgruppe må ha et kondisjonstall mellom 36 - 43.

Resultat etter 1 år med kondisjonstester begge avdelinger.

18 forbedret kondisjon	Gjennom- snittsalder	test 1	test 2	deltagelse på trim
11 menn	44	32,6	36,8	8 bra 3 lite
7 kvinner	40	29,7	36,6	6 bra 1 lite
5 uforandret kondisjon	Gjennom- snittsalder	test 1og 2		deltagelse på trim
alle menn	44	31		3 bra 2 lite
11 forverret kondisjon	Gjennom- snittsalder	test 1	test 2	deltagelse på trim
7 menn	44	29,9	27,6	3 bra 4 lite
4 kvinner	43	37,25	31,2	3 bra 1 lite

                                                                                         
53% av klientene har forbedret kondisjonstallet sitt, av disse er 11 menn og 7 kvinner. Gjennomsnittsalderen for menn er 44 år og kvinner 40 år. Mennene har forbedret kondisjonstallet med 4,2 og kvinnene med 6,9. Begge grupper har forbedret kondisjonstallet fra ‘ganske lav’ til ‘gjennomsnitt’. Totalt har 14 fulgt trimopplegget bra og 4 lite.

15% av klientene har uforandret kondisjonstall og alle disse er menn med gjennomsnittsalder  44 år. 3 av klientene har fulgt trimopplegget bra og 2 har fulgt lite opp. Gjennomsnittskondisjonstall ligger på ‘ganske lav’.

32% av klientene har forverret kondisjonstallet sitt, av disse er 7 menn og 4 kvinner.

Gjennomsnittsalderen for menn er 44 år og kvinner 43 år. Mennene hadde gjennomsnittlig kondisjonsnivå under ‘lav’ og har forverret dette ytterligere med 2,3. Kvinner som forverret kondisjonen, hadde et bra utgangspunkt og er falt ned til ‘ganske lav’. Totalt har 6 fulgt trimopplegget bra og 5 lite.

Gjennomsnittskondisjonen for første test hos menn er totalt 31,4, for kvinner 32,4, dette tilsvarer en ‘ganske lav’ kondisjon for menn og en ‘gjennomsnitts’ kondisjon for kvinner

Konklusjoner  
Vi har etter dette året med testing av kondisjon fått et meget godt bilde av det vi trodde forhånd, nemlig at de fleste av klientene er i dårlig form når de innlegges, som tilsvarer et nivå under gjennomsnittet, nemmelig 31,4 for menn og 32,4 for kvinner.

Vi har oppnådd kondisjonsforbedring med over 50% av klientene og det til et akseptabelt nivå.

Vi ser også at flesteparten som følger opp trimopplegget, forbedrer kondisjonen.

Dersom de ikke følger opp forverres kondisjonen.

Vi ser også noe som blir utfordringen videre. Det er at de som er i dårligst form, de forverrer kondisjonen ytterligere. Da er utfordringen vår å hjelpe disse til  forbedre kondisjonen.

  Konklusjonen og problemstillingen:  
Kan vi med vårt tilbud om fysisk aktivitet oppnå at klientenes fysiske utholdenhet kommer opp  et nivå som tilsvarer gjennomsnittsbefolkningen?

Ja helt tydelig, men vi må bli enda flinkere til å støtte opp om de som er i dårligst form.

Vi opplever at det å teste kondisjon, er blitt endel av behandlingsopplegget, og at vi kan bruke testing av kondisjon for å synliggjøre ‘formen’ til klientene.

  Litteraturliste:   

• Brosjyre, ‘Kvinner og rus’, en faktasamling fra Det Hvite Bånd , år 2001

• Rapport nr.2/2000 Fra statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, Fysisk aktivitet og helse anbefalinger. 

• Physical fitness, Strømme og Skard, Jonas Øgland A.s. trykkeri, 1980.

Viktige
koblinger

Avisklipp:

Rus