Da dette heftet ble utgitt i 1995 var MDMA eller ecstasy et ganske ukjent stoff for de fleste i Norge. Mengden av informasjon har vært stor i løpet av de tre siste årene; om stoffet,  hvordan det virker, hvem brukerne er, tilknytningen til house  og technokulturen osv. Alt har ikke vært like informativt, en kan av og til få inntrykk av at "nesten alle" under 25, bosatt i en storby    har prøvd stoffet eller vanker i miljøer hvor ecstasy og sentralstimulerende stoffer brukes jevnlig. Dette er naturligvis ikke tilfelle. Like feil som at alle som liker technomusikk er potensielle stoffmisbrukere. Fortsatt er det kun et lite fåtall unge som har eksperimentert med ecstasy. Men det er et faktum at antallet øker, særlig i de største byene. Det samme gjelder for amfetamin. Politiets statistikker viser også større geografisk spredning. Økningen i bruk av kjemiske stoffer er en internasjonal trend. De samme tendensene ser en i de fleste land i Vest-Europa. Ecstasy og amfetamin inngår i en identitetspakke sammen med nye moteretninger innen klær og musikk. Navnet ecstasy er i seg selv ikke lite salgsfremmende. Det er meget sterke krefter som påvirker og som har økonomiske fordeler av å skape nye ungdomskulturer. Stoffenes popularitet i Europa vil derfor være sterkt bestemmende for den videre utviklingen i Norge. Hittil er det lite som tyder på en nedgang. Brukermiljøene er også blitt annerledes. Det er ikke bare tale om ungdom med sammensatte problemer som medisinerer seg mot vansker i tilværelsen. Unge som tilsynelatende lever et stabilt liv kaster seg utpå med piller i lomma, som en daglig eller ukentlig oppkvikker. Nyere   undersøkelser viser likevel en sterk sammenheng mellom bruk av ecstasy og andre rusmidler som amfetamin og hasj. Mange ecstasybrukere har også et høyforbruk av alkohol, og det rapporteres om direkte "overgang" til heroin. 

I dette heftet legges det vekt på skader som bruk av ecstasy kan gi på kort og lang sikt. Det råder fortsatt usikkerhet om hvilke skader det er og om skadene vil være uopprettelige. Imidlertid søker stadig flere unge psykiatrisk hjelp for depresjoner, søvnforstyrrelser og andre psykiske plager som kan tilbakefores til bruk av ecstasy. Parallellene til senvirkningene av   amfetaminbruk er åpenbare. Skadepanoramaet for det stoffet vet vi atskillig mer om. Det er derfor all grunn til å advare. Sjansen for å bli påført alvorlige helseskader er betydelig.  Ecstasy finnes i utallige varianter. Her er noen du som forelder bør være på vakt overfor. 

HVA ER ECSTASY?    
Ecstasy er det nyeste og mest brukte slanguttrykket på noen amfetaminpreparater som både har sentralstimulerende og hallusinogene (psykedeliske) egenskaper. Vanligvis knyttes navnet ecstasy til MDMA (3,4 metylendioksymetamfetamin). Betegnelsen brukes også på andre kjemiske nært beslektede stoffer som, MDA (3,4 metylendiosyamfetamin) og MDEA (3,4 metylendioksyetylamfetamin). Disse stoffene forekommer samtidig på det illegale markedet, de omsettes vanligvis i tablettform med identisk utseende, og virkningen av dem er ganske lik. I tillegg finnes det et stort antall kjemisk nært beslektede stoffer som har lignende egenskaper og virkninger. Samtlige stoffer framstilles syntetisk. De er laget for a fungere som rusmidler og har i dag liten eller ingen annen bruksverdi. MDMA og beslektede stoffer utgjør ikke noen egen stoffgruppe, men blir vanligvis samlet under betegnelsen designer drugs. Pa norsk: "skreddersydde stoffer". Betegnelsen ble opprinnelig brukt om stoffer som var salt sam­men kjemisk på en slik måte at de omgikk et lovforbud, eller var i forkant av reguleringer i nar­kotikalovgivningen. I dag brukes designer drugs om visse amfetaminer og syntetiske morfin­lignende stoffer (fenatyler), selv om disse allerede kan ha blitt klassifisert som narkotika i lovens forstand. I USA kom MDA på listen over forbudte stoffer i 1970, MDMA så sent som i 1985. I England ble stoffene forbudt i 1976. I Norge har stoffene vært på narkotikalisten siden 1986. Ecstasystoffene forveksles ofte med hverandre, og navnsettingen er ikke alltid like kon­sekvent. Andre gatenavn på MDMA, MDA og MDEA er "XTC", "lovedrug", "lovepill", "adam" og "peacedrug". I Norge brukes mest forkortelsen "E".

FREMSTILLING OG BRUKSMÅTE  
MDMA og MDA ble første gang fremstilt i 1914 av den farmasøytiske industrien i Tyskland. Stoffene var den gangen tenkt brukt som slankemiddel. Men på grunn av store påviste bivirk­ninger ble preparatene aldri satt i produksjon som legemiddel. I 1950‑årene ble stoffet utprøvd av den amerikanske hæren i et program for kjemisk krigforing. I 1960 årene ble MDMA, slik som LSD, forsøkt som et middel til å forbedre resultatene av psykoterapeutisk behandling. Hensikten skulle være a gjøre pasienten mer "åpen" og dermed tilgjengelig for behandlingen. Forsøkene hadde en viss utbredelse i USA for MDMA ble forbudt, men de kunne ikke doku­mentere gode resultater. Den illegale produksjonen foregår vanligvis i enkle laboratorier under til dels primitive forhold. Stoffene blir da ofte forurenset med ulike biprodukter fra fremstil­lingsprosessen. Det finnes likevel eksempler på meget rent stoff som blant annet kan tilbake­føres til profesjonelle legemiddelfabrikker i Øst-Europa. Fremstillingsmåten varierer noe, avhengig av hvilke rastoffer en har tilgang på. Noen av kjemikalene kan være vanskelige å få tak i. Selve prosessen er relativt enkel, men krever kjemisk innsikt.

Det ferdige stoffet er vanligvis et pulver som av utseende ikke skiller seg ut fra andre narko­tiske stoffer. I ren form er det hvitt av farge uten noen spesiell lukt. For omsetning fremstilles vanligvis stoffet som tabletter eller kapsler, ofte med sterke farger og påført karakteristiske symboler eller tekst.  

På det illegale markedet kan det være svært tilfeldig hva som blir solgt som ecstasy. Innholdet av MDMA og beslektede stoffer kan være lite, noen ganger helt fraværende. Tablettene er ofte blandet ut med andre stoffer. Eksempler fra utlandet viser at både LSD og heroin, blandet med amfetamin, og ulike bedøvelsesmidler selges som ecstasy. Ecstasystoffene inntas først og fremst gjennom munnen. En tablett inneholder vanligvis mellom 50 og 150 mg virkestoff, som er en vanlig brukerdose. Det er rapportert om inntak av mer enn ti slike doser i løpet av en kveld/natt hos erfarne brukere. Stoffene er vannløselige og kan derfor injiseres intravenøst. Stoffene kan også røykes.  

 
VIRKNINGER OG RISIKO FOR SKADER
MDMA og beslektede stoffer har både sentralstimulerende og hallusinogene virkninger. Rusopplevelsen kan derfor ligne både virkningen av sentralstimulerende stoffer som amfeta­min og kokain, og virkningen av hallusinogene stoffer som meskalin og LSD. Slike tosidige virkninger forekommer oftere ved inntak av ecstasystoffene enn ved inntak av de fleste andre narkotiske stoffer. Forholdet mellom virkningstypene kan likevel variere, avhengig av størrelsen på dosen og om det er MDMA, MDEA eller MDA som er blitt brukt.

Ved inntak av en vanlig brukerdose er den sentralstimulerende virkningen dominerende. Ruseffekten kommer vanligvis etter ca. 30 minutter og kan vare omlag 2‑3 timer. Humøret øker med følelse av oppstemthet, økt energi og redusert tidsfølelse. Samtidig reduseres appe­titten og trettheten. Brukeren føler seg mer åpen og forståelsesfull og ser lyst på livet. Enkelte kan også oppleve ekstremt positive sanseinntrykk. Den som tar ecstasy noen ganger, kan oppnå en sterk lykkefølelse og kjenne seg forelsket i hvem som helst og hva som helst i den nærmeste omgivelsen. Noen kan føle seg intellektuelt og fysisk overlegne. Egentlige hallusinasjoner forekommer vanligvis ikke ved små doser, men noen kan oppleve illusjoner i form av lysglimt og lignende. Disse oppleves ikke som reelle av brukeren. Han er War over fenomenet og mister vanligvis ikke kontrollen over seg selv.

En økning av dosen gjør at risikoen for forvirringstilstander øker betydelig. Egentlige hallusina­sjoner, ofte fulgt av forfølgelsesforestillinger og psykoselignende tilstander kan forekomme ved store inntak av ecstasystoffer. Panikk, angst og langvarige depressive tilstander er også beskre­vet. Disse følelsene kan oppleves som svært ubehagelige av personen, og naturligvis også av omgivelsene. Det har skjedd alvorlige skader og dødsfall som følge av ukontrollerte handlinger i ruset tilstand. Slik ekstrem atferd er imidlertid enda mer fremtredende ved bruk av LSD.

Rusopplevelsen vil i noen grad være avhengig av den sosiale sammenhengen stoffene brukes i. Da MDMA ble populært i USA i 1970 årene, ble stoffet vanligvis brukt i små grupper med god sosial samhandling. Rusopplevelsen ble ofte beskrevet som behagelig og positiv: en kom i god stemning og følte seg oppstemt og utadvendt. Derfor betegnelsen "lovepill". MDMA må likevel ikke forveksles med "sexdrug", da det ikke er holdepunkter for at stoffet stimulerer seksualdriften met enn andre sentralstimulerende rusmidler. Slik fikk MDMA og senere ecstasy et rykte som et trygt og lite farlig rusmiddel.

Brukt på "houseparties" og i lignende sammenhenger hat ecstasy vist seg a vare et alt annet enn uskyldig rusmiddel. Ecstasystoffer og intens fysisk aktivitet, som dansing hele natten kan være en farlig kombinasjon. Bruk av ecstasy forer til raskere puls, høyere blodtrykk og økt kroppstemperatur. Fysisk aktivitet kan forsterke disse faktorene ytterligere, slik at resultatet kan bli betydelig belastning på hjerte, kretsløp, lever, nyrer og andre deler av organismen. Alvorlige sykdomstilstander og dødsfall har forekommet på grunn av dette, også hos personer som ikke hadde kjente symptomer på sykdom på forhand. Hjerteinfarkt er ett eksempel. Et annet eksempel er skader i hjernens blodkar i form av hjerneinfarkter og hjerneblødning. Dette er en sjelden, men likevel viktig og svært alvorlig bivirkning av ecstasybruk.

MDMA og beslektede stoffer kan sette kroppens varmeregulerende mekanisme ut av funksjon, og kan kombinert med langvarig dans i varme, trange lokaler fore til overoppheting og kollaps. I Storbritannia er det påvist flere dødsfall etter ecstasybruk med feber opp til 43 grader. Bruk av ecstasystoffer på "houseparties" gir vanligvis stort behov for tilførsel av væske, fordi økt kroppstemperatur og fysisk aktivitet gir sterk tørste. Mange drikker store mengder vann, flere liter er ikke uvanlig. Dette kan bidra til å motvirke overoppheting, men høyt vanninntak kan også gi hyponatremi, det vil si for lavt innhold av salter i blodet. Hyponatremi kan føre til bevisst­løshet, kramper, hjerterytmeforstyrrelser og i verste fall døden.

Ecstasy kan også gi andre svært alvorlige skader på kroppen. Disse er relativt sjeldne, og omfatter akutt nyresvikt og livstruende forstyrrelser i blodets sammensetning. Slike alvorlige virkninger kan antakelig inntreffe selv uten en kombinasjon med fysisk aktivitet.

Det antas at MDMA og beslektede stoffer virker som rusmiddel i hjernen ved at det naturlige nivået av transmittørsubstansene dopamin og serotonin taker. Dette ligner forholdene for flere andre rusmidler, for eksempel amfetamin og kokain. Men MDMA synes a ha spesielt sterk­innvirkning på hjernens serotoninstoffskifte. Serotonin hat betydning for sinnsstemninger som glede og angst, og det hat betydning for søvnregulering og tolkning av sanseinntrykk. Det er i midlertid vist at MDMA også hat en giftig effekt på de nervecellene som inneholder serotonin, og MDMA kan faktisk skade disse cellene. I hvilken grad denne skaden er varig eller hvilke mengder stoff som skal til for å utløse den, er i liten grad kjent hos mennesker. Men det er grunn til a anta at ecstasystoffene også kan ha skadelige virkninger på hjernen, virkninger som muligens vedvarer selv lang tid etter at bruken av stoffene hat opphørt. Risikoen for langvarige psykiske lidelser som angstplager, depresjoner og tankeforstyrrelser synes derfor a være tilstede.

Felles for MDMA og beslektede stoffer er den uforutsigbarheten brukeren fører med seg. En vanlig dose, som ved en anledning kan gi en behagelig rus, kan i en annen sammenheng gi svært negative opplevelser. Det er i liten grad kjent hva som ligger bak dette fenomenet, men samtidig inntak av andre rusmidler. sterk fysisk aktivitet, manglende matinntak og sinnsstemning kan til en vis grad ha betydning. Likevel er det mye som peker i retning av at ecstasy stoffene i seg selv er rusmidler som gir høy grad av usikkerhet og uforutsigbarhet. De som bru­ker stoffene driver derfor forsøk med sin egen hjerne uten a kjenne utfallet av eksperimentene.

TOLERANSE OG AVHENGIG
DMA og beslektede stoffer kan i likhet med amfetamin gi sterk psykisk avhengighet. Hyppig bruk over noe tid vil vanligvis føre til en vis toleranse overfor stoffets sentral stimulerende egenskaper, slik at erfarne brukere tenderer til a matte øke dosen for å oppnå samme effekt.

Fysisk avhengighet ved bruk av ecstasystoffer er likevel lite uttalt. Sporadisk bruk vil sjelden medføre sterke fysiske abstinensreaksjoner. Men ved inntak av høye doser over flere dager kan en til slutt få et sykdomsbilde som er preget av utmattelse og nedslitthet, det samme som etter langvarig amfetaminbruk.

I forhold til stoffenes hallusinogene egenskaper synes andre forhold a spille inn, og her kan det utvikles en høy grad av toleranse. Daglig inntak over tid vil medføre at den hallusinogene virkningen blir redusert eller forsvinner. Det gjør det nødvendig med en pause i bruken for å igjen kunne oppnå ønskede ruseffekter. Dette fenomenet er også kjent for andre hallusinogene stoffer, som for eksempel LSD.

Det er rapportert om omfattende bruk av beroligende medikamenter for å motvirke angst og depresjonsplager etter bruk av ecstasystoffer. Noen bruker også hasj og store mengder alkohol for å dempe de negative reaksjonene av stoffenes sentralstimulerende virkninger. Ecstasybruk gir derfor en betydelig risiko for tilvenning også overfor andre rusmidler.

ECSTASY OG GRAVIDITET  

Foreløpig vet vi lite om skadevirkninger av ecstasystoffene brukt under svangerskap. Men etter all sannsynlighet gir slike stoffer risiko for placenta (morkake)  skader, slik som for amfetamin og andre sentralstimulerende stoffer.

ECSTASY OG LOVEN  

MDMA, MDA, MDEA omfattes alle av narkotikalovgivning. Stoffene er regulert som narkotiske stoffer etter forskrift til legemiddelloven (narkotikalisten).  

Mindre alvorlige lovbrudd som misbruk og oppbevaring kan straffes etter legemiddelloven §24, jf. §31, med strafferamme på inntil 6 måneders fengsel.  

Alvorligere lovbrudd som tilvirkning, innføring og salg kan straffes som andre narkotika­forbrytelser etter straffeloven §162. Avhengig av lovbruddets art er strafferammen henholdsvis 2, 10, 15 og 21 års fengsel.

Viktige
koblinger

Avisklipp:

Rus