Cannabis er fellesnavnet for hasj, marihuana og cannabisolje. Preparatene stammer fra planten Cannabis sativa, eller indisk hamp, en hardfør gressort som trives i subtropisk og tørt klima, men som kan dyrkes nær sagt overalt. I cannabis finnes kjemiske stoffer  cannabinoider  som gir rusvirkning. Det viktigste er tetrahydrocannabinol THC. Inneholdet av THC kan variere enormt etter plantetype, dyrkning og bearbeiding. Hasj inneholder vanligvis en betydelig større mengde THC enn marihuana.

Framstilling og bruksmåter
De stoffene som gir rusvirkning finnes i blomstertoppene, i bladene og i plantesaften.

Marihuana er de tørrede blomstrende eller fruktbærende toppskuddene, men stoffet kan også utvinnes fra deler av stengelen og bladene.

Hasj er plantens harpiks, i rå eller renset form. Harpiksen tørkes, og får en meget hard substans. Fargen kan variere fra lys brun eller grønt til nesten sort. Hasj smugles ofte i form av store kaker eller kuler. Duften er svakt søtlig, særlig når den blir glødet og gir fra seg røyk.

Cannabisolje er et ekstrakt av de aktive stoffene. Den har en tyktflytende form, med farge fra brunt til sort.

Hasj blir gjerne karvet opp i småstykker, som tobakk, og røykes som regel i pipe, ofte i den spesielle varianten som er særlig beregnet på hasj, chillum. Marihuana kan røykes alene eller rullet sammen med tobakk i sigaretter. Cannabispreparater kan også bli spist i mat eller kaker. Virkestoffene i cannabis er ikke vannløselige og egner seg derfor ikke til injeksjon.

Virkninger
Virkningene av cannabis, som av andre stoffer, kan variere sterkt og avhenger dels av mengde stoff og innhold av THC, dels av personlighetstypen til brukeren, dels av omgivelsene og forventninger til rusen. Noen opplever en gledesfølelse, ikke sjelden i form av «latterkikk» og pratsomhet, med endrede sanseinntrykk av lukt, farge og lyd. Andre igjen får ikke slike rusopplevelser, noen kjenner mest ubehag med kvalme og svimmelhet.

Ved røyking kan rusvirkningen kommer etter få minutter og vare i 1‑2 timer. De kroppslige kjennetegnene er økt pulsfrekvens, rødhet i øynene og tørr munn.

Rødheten i øynene er det omgivelsene lettest merker. Andre kjennetegn er plutselig sult eller lyst på søtsaker. Ved spising skjer opptaket langsommere enn ved røyking, og muligheten for autotitrering finnes ikke. Risikoen for at rusen blir ubehagelig sterk, er følgelig langt større.

Selv ved små doser vil oppmerksomheten og avstandbedømmelsen svekkes. Det er derfor trafikkfarlig å sette seg bak rattet eller kjøre motorsykkel etter å ha brukt cannabis. Det samme gjelder for bruk av andre maskiner som fordrer god koordinasjon.

Større doser kan på sikt nedsette hukommelsen, nøyaktigheten og forståelsen av skriftlig informasjon. Korttidsminnet kan være nedsatt opp til et par dager etter rusen.

Akutte depresjoner, angst eller forfølgelsesforestillinger forekommer også, avhengig av sinnstilstand, mengde stoff og innhold av THC. Slike reaksjoner kan oppstå selv etter kort tids bruk.

Ved meget store doser har cannabis liknende virkninger som LSD og andre hallusinogene stoffer. Virkelighetsoppfatningen kan bli forvrengt med forstyrrelse av syn og hørsel. Kortvarige sinnsykelige symptomer kan utvikles, særlig i form av forfølgelsesforestillinger.

Sammenlignet med opiater og sentralstimulerende stoffer er cannabis et mindre giftig stoff. Risikoen for overdose som følge av vanlig røyking er derfor ikke til stede. Dersom en større mengde av stoffet svelges, ved for eksempel å skjule besittelse av stoffet, kan dette likevel være farlig. Brukt sammen med andre narkotiske stoffer og alkohol kan virkningen forsterkes og gi uforutsigbare reaksjoner.

Ulykker av ulik art, drukning og annen brå død kan ha sammenheng med kritikkløse handlinger og nedsatt funksjonsevne under rusen.

Langtidsvirkninger.
Når rusen er over, finnes fortsatt THC i kroppen. THC er fettløselig og lagres i organismen ved at det bindes til fettvevet. Selv om nedbrytingen av THC går hurtig, vil nedbrytningsprodukter metabolitter holde seg i organismen i lang tid, opptil en måned etter siste tilførsel. Regelmessige brukere vil derfor ha et konstant reservoar av cannabisstoffer i kroppen, selv om disse ikke er aktive.

Det såkalte amotivasjonssyndromet har vært tillagt cannabisstoffene. Syndromet utvikles særlig hos unge, mottakelige individer, og arter seg som likegyldighet, apati, nedsatt konsentrasjonsevne, nedsatt toleranse for skuffelser og til å gi seg i kast med nye oppgaver. Det er imidlertid vanskelig å skille mellom hva som har årsak i stoff bruken, og hva som er miljøfaktorer  bl.a. «gjengens spilleregler» for ønsket adferd og livsstil. Cannabis haren dempende, sløvende effekt, og omfattende bruk over tid kan gi vedvarende sløvhetstilstander. Langvarig bruk kan øke risikoen for akutte angst- og depresjonsreaksjoner og forverre behandlingen av sinnslidelser som schizofreni og depresjonstilstander. Det er likevel ikke påvist at bruk av cannabis fører til varige hjerneskader, men det kan gi langvarig reduksjon av intellektuelle funksjoner.

Av fysiske virkninger kan langtidsbruk
• svekke lungefunksjonen og gi kronisk bronkitt, astmaplager og andre lungesykdommer, inkludert økt risiko for lungekreft.

• påvirke hjerterytmen slik at folk med  hjertelidelser kan skades.

• redusere kroppens immunforsvar mot  infeksjoner.

• påvirke hormonbalansen i kroppen  både hos menn og kvinner.

Hos høykonsumenter nedsettes konsentrasjonene av det mannlige kjønnshormonet testosteron og seksualdriften kan bli svekket. Hos kvinner kan det skje forandring i de hormonene som styrer eggløsningen og påvirke menstruasjonssyklusen.

Toleranse og avhengighet
i cannabis kan gi fysisk tilvenning, men i langt mindre grad enn f.eks., opiater. Den psykiske avhengigheten kan derimot oppleves som sterk.

Avvenningssymptomene er milde. Irritasjon, søvnproblemer og nedstemthet er mest vanlig. Stoffet i seg selv fører neppe til avhengighet av andre stoffer. Selv om bare et fåtall av brukerne går over til hardere stoffer, har likevel cannabis nesten alltid vært det innledende stoffet sammen med alkohol og tobakk  i en misbrukerkarriere.

Cannabis og graviditet
Langvarig bruk av cannabis kan gjøre  svangerskapet vanskeligere, redusere fødselsvekten til barnet og gi kortvarige abstinenssymptomer hos den nyfødte. Det er foreløpig usikkert om det fører til misdannelser. Når en vet hvor lang tid det har tatt for å kunne påvise at alkohol og nikotin kan gi fosterskader, er det mer enn nok grunn til å advare mot bruk av cannabis under svangerskapet.

Medisinsk og  annen terapeutisk bruk
Cannabisstoffene har i dag ingen terapeutisk anvendelse i Norge.

Utbredelse
Cannabis og da først og fremst hasj er mest utbredt av de illegale narkotiske stoffene i Norge. Bruken økte sterkt fra slutten av 1960 tallet fram til midt på 1970 tallet. Senere har det ikke vært noen sikker stigning før de siste årene. I Oslo har mellom en av tre og en av fire unge under 20 år prøvd hasj en eller flere ganger. På landsplan rundt en av syv, også det en markert økning siden begynnelsen av 1990 tallet. Selv om flertallet kun bruker hasj sporadisk, er tendensen tydelig nok. Hasj er nå tilgjengelig omtrent i alle landets kommuner. I 1997 ble det som illustrasjon gjort hasjbeslag i samtlige 54 politidistrikter. I 80 prosent av distriktene var antallet beslag høyere enn året før. Mengden av beslaglagt stoff har også vist en markert økning.

Det er flere indikasjoner på at hasj er blitt mer akseptert i ungdomsmiljøene. Undersøkelser blant ungdom viser at det er når sammenheng med bruk av hasj og andre illegale rusmidler som ecstasy og amfetamin. En kan si at dess høyere forbruk av hasj, dess mer bruk av andre rusmidler.

Hasjbruk er ikke lenger et rent ungdomsfenomen. Noen kanskje relativt mange fortsetter med hasj til rekreasjonsbruk når de når voksen alder.

Cannabisstoffene og loven
Cannabisstoffene er ført opp på den norske narkotikalisten.

All bruk, besittelse, omsetning og andre former for ulovlig omgang med narkotiske stoffer i Norge kan medføre straffeansvar. I motsetning til i mange andre land behandles alle stoffer likt etter lovens forstand. I praksis vil særlig arten og mengde av stoff få betydning ved straffebedømmelsen.

Legemiddelloven § 24, jfr. § 31, omfatter de mindre alvorlige forhold, bruk og besittelse av små kvanta av cannabis og narkotiske legemidler ervervet på illegal måte. Strafferammen er her inntil 6 måneders fengsel.

Straffeloven § 162 rammer de øvrige narkotikalovbrudd ‑ tilvirkning, innførsel, utførsel, erverv, oppbevaring, sending og overdraging. Overtredelse av § 162 er inndelt i fire kategorier av narkotika­forbrytelser, med en øvre strafferamme på h.h.v. 2, 10, 15 og 21 års fengsel, avhengig av arten og omfanget av forbrytelsen.

Straffeloven § 317 rammer heleri og annet økonomisk utbytte av en narkotika­forbrytelse. Det betyr at hvitvasking av narkotikamidler er kriminalisert. Strafferammen er gradert, men kan under særdeles skjerpende omstendig­heter medføre fengselsstraff inntil 21 år.

(Revidert 06.1999)

Viktige
koblinger

Avisklipp:

Rus