Klassekampen 21 nov  2002
3000 norske skolebarn har fått en diagnose som ikke kan kalles annet enn en bløff. Med ADHD-diagnosen går skolesystem og foreldre fri, barna sitter alene igjen med dårlig selvtillit og noen amfetamin-tabletter.

Av Joar Tranøy  torsdag 21. november, 2002

Joar Tranøy er psykolog og forsker

Medikaliseringen av atferdsproblemer i den norske skolen har nådd nær epidemiliknende tilstander. Vi snakker om bruken av diagnosen Attention Deficit Hyper – activity Disorder (ADHD) og det amfetaminliknende stoffet Ritalin (methylphendiat chlorid). Minst 3000 norske skolebarn medisineres nå med dette sentralstimulerende middelet.

Skolerelaterte atferdsproblemer er blitt et stort satsningsområde knyttet til regionale og landsdekkende sentre med psykiatere, nevrologer, psykologer og spesialpedagoger.

Atferdsproblemer betraktes i større og større grad som en funksjonsskade i hjernen, en biokjemisk svikt. Dermed dopes barn ned for å få ro i skolen og de involverte voksne fritas for skyld. En slik medisinsk disiplinering av urolige og ukonsentrerte skoleelever avleder ofte grunnleggende problemskapende systemforhold. Alternative tilbud (for eksempel alternative skoletilbud) utelukkes fordi myndighetene vil redde skinnet av ideologien om «integrering av alle» i enhetsskolen.

Et imperium
I flere vestlige land har et enormt og fast forankret psykiatrisk behandlings- og forskningsimperium skutt opp rundt denne fiktive sykdommen, en sykdom som bokstavelig talt fødtes av en avstemming i en komite i den amerikanske psykiaterforening. Imperiet, en industri av profesjoner som spesialpedagoger, kliniske psykologer og leger i spissen med forgreiner til en mektig flernasjonal medisinalindustri, forlanger og forbruker milliarder hvert år, har gjort skoler om til mental helse-klinikker, og har mentalt og fysisk hektet millioner av normale barn på sinnsendrende medikamenter.

Gå inn i en vanlig britisk, kanadisk eller amerikansk skole i dag, og du blir unnskyldt om du tror du har gått inn på en mental helse-klinikk når du ser barn stå i kø for å få sin daglige dose stimulerende medikamenter. Undersøk nærmere, og det kan hende du ser eller hører om svartebørshandel med stoff blant skolebarna, der de selger det samme stoffet de foreskrives for antatte læreforstyrrelser. Et eksempel fra denne uvirkelige virkeligheten finner vi i avisa Boston Globe i 2000.

«Den 13 år gamle piken visste nøyaktig hvorfor så mange klassekamerater pilte inn på skolesykepleierens kontor sent om morgenen: Der svelget de sin daglige dose stimulerende piller som skulle hjelpe dem å konsentrere seg. I år gikk også hun på stimulant-pillen. Men i stedet for å besøke sykepleierens kontor, fikk hun tak i pillene sine på svartebørsen, som opererte i skolens ganger og toaletter – ofte til 1 til 5 dollar per stykk. Og i stedet for å svelge pillene, knuste hun dem og inhalerte dem gjennom nesen for å bli 'høy'. 'De er like lett å få tak i som sukkertøy', sa tenåringen, nå 15 [og] deltaker på et avvenningsprogram for unge …»

Avmektige foreldre
Kvasivitenskapelig retorikk har en tendens til å overrumple foreldre. Det kreves mot til å si ifra, når alt en hører fra ulike eksperter og deres medsammensvorne psykiatere, psykologer, pedagogiske rådgivere, spesialpedagoger og lærere er at medikament-behandlingen med Ritalin er en velprøvd og fullstendig sikker måte å behandle barnas godt diagnostiserte læringsvansker på.

Foreldre blir fort sett på som «uansvarlige» om de ikke doper barnet sitt. Deres standpunkt er jo basert på fordommer og tro, ikke «vitenskap», må vite. Kritikk mot Ritalin kan synes som å måtte føre krig mot en overveldende fiende.

Men fakta er at det diagnostiske grunnlaget for ADHD er svært uklart. På skjemaet for diagnostisering av ADHD spørres det blant annet om barnet har følgende uvaner: Er det ikke oppmerksomt nok på detaljer eller gjør slurvefeil i skolearbeidet? Fikler det med hender og føtter, eller sitter urolig på stolen? Har det vanskelig for å holde oppmerksomheten i oppgaver eller lek? Går det ofte fra plassen i klasserommet eller reiser seg andre steder, når han/hun skulle sitte stille?

Hvis svaret er ja på disse spørsmålene, er kriteriene så å si oppfylt for diagnosen! Grensen mellom «sykt» og normalt er mildt sagt flytende.

«Faresignal»-atferd, som lærere skal se etter hos ADHD-barn, inkluderer: «ser ustelt ut: glidelåsen åpen, skjorteflaket utenfor», «har venner som enten er mye eldre eller mye yngre», «disiplinering hjelper ikke», «havner i slåsskamper», «glemmer og mister ting, husker ikke lekser», «unnlater å se gjennom skolearbeidet sitt», «farer gjennom ting, gjør slurvete arbeide», «gjetter når de svarer», «synes å være søvnige, døsige eller rastløse i læresituasjoner.»

Registreringen foretas hjemme av foreldre og på skolen av lærere. Lærerens betraktning synes ofte å være avgjørende, og PP-tjenesten som sakkyndig instans følger som regel opp skolens betraktning av hvem som er et «normalt» barn. Det faller få inn å spørre om det ikke like gjerne er skolens undervisning og rammer som skaper vansker for elevene, heller enn eleven selv.

Faglig bløff?
Det finnes ingen vitenskapelige bevis på at en kjemisk ubalanse i hjernen er ansvarlig for symptomene som tilskrives ADHD. Blant de mest kjente internasjonale kritikere er psykiater Peter Breggin, Dr. Fred A. Baughman jr., barnenevrolog og medlem av det amerikanske akademiske selskap for nevrologer, psykiater og nevrolog dr. Sidney Walker III, forfatter av boken «The Hyperactivity Hoax», og Dr. Mary Ann Block, forfatter av boken «No More ADHD».

Dr. Baughman kaller ADHD og Ritalin-medisinering for «påfunn og bedrageri» og «en svindel forøvet av leger som ikke har noen ide om hva som egentlig feiler disse barna.» Ifølge Baugmann vil ADHD omfatte de fleste kjennetegn på normal barneoppførsel. Diagnosen inkluderer dessuten atferdssymptomer som kan skyldes tallrike fysiske tilstander – som ikke krever bruk av sentralstimulerende medikamenter.

Aldri mer Ritalin?
Dr. Mary Ann Block er en mor som begynte å studere medisin 39 år gammel. Årsaken var at hennes datters fysiske problem ble behandlet med psykiatriske medikamenter.

Blocks budskap er kort fortalt: «Hvis det ikke finnes noen gyldig prøve på ADHD, ingen data som beviser at ADHD er en feilfunksjon i hjernen, ingen undersøkelser over lengre tid på virkningene av medikamentene, og hvis medikamentene ikke forbedrer i ferdighetene i teoretiske fag eller i sosiale ferdigheter, og medikamentet kan forårsake tvangs- og sinnsstemningsforstyrrelser og kan føre til narkotikamisbruk, hvorfor i all verden blir millioner av barn, unge og voksne … stemplet med ADHD og foreskrevet disse medikamentene?»

Tall fra norsk Medisinaldepot viser at bruk av Ritalin i perioden 1986 – 96 er firedoblet i Norge. Økningen av Ritalin var på hele 125 prosent fra 1996 til år 2000.

Dét er visst ikke nok. Nå går lederen av det statlige riksdekkende kompetansesenteret for ADHD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi inn for at minst 10.000 norske barn trenger Ritalin …

Eldre klipp
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19  20 21 22 23 24