Drammens Tidende møtte faren i Pakistan
Klippet fra DTBB  15 juni     2002

Mannen bortførte barna sine til Pakistan. Mens han er etterlyst av norske myndigheter og Interpol, fortviler moren på Betzy Krisesenter i Drammen.

I Utenriksdepartementet purres det på ambassaden i Islamabad om hva som er status i saken. Norske myndigheter har stoppet deler av uføretrygden hans, og Interpol har kontaktet det lokale politikontoret for å spore ham opp. Alt uten hell. Mannen har gått under jorden i Pakistan, sammen med barna på seks og syv år.

Vil ha megling
Men det er ikke verre enn at Drammens Tidende sporer ham opp i en av Pakistans mange storbyer og spør ham: Hvorfor kidnappet du sønnene dine?
- Barna mine hadde det så vondt. De sa til meg hele tiden at de ikke ville gå tilbake til mor. Livet mitt er blitt et levende helvete. Jeg har alvorlige helseproblemer fra før, og det eneste jeg har er barna mine. Jeg har ikke kidnappet dem, og er fortsatt villig til å få til en løsning. Men da må mor komme til Pakistan. Det holder ikke at et norsk krisesenter løser dette. Min bønn til henne er at hun kommer hit, så kan jeg, hun og hennes familie sitte og løse dette i fellesskap. Min familie trenger ikke å være med. Jeg har ikke noe imot Norge. Hvis hun vil at vi skal bo der, så kan vi gjøre det. Men først må vi sitte sammen og få familien til å megle. Dette har gått for langt, sier Naseem Mumtaz.

Mor på krisesenter
Samlivsproblemene begynte allerede kort etter at kona Attia Parveen kom til Norge i 1994. Hun har bodd på Betzy Krisesenter i Drammen hele seks ganger siden 1995.
Egentlig skulle barna tilbringe påskeferien sammen med far. Etter en bitter barnefordelingssak var det mor som fikk den daglige omsorgen. Intetanende havnet de et sted i Punjab.
I Dagbladet 14. april sier mor følgende: Hans familie har fortalt mine foreldre at de skal drepe meg hvis jeg reiser til Pakistan.
Dette avviser Attias bror i Pakistan, tidligere oberst i hæren, Mohammed Shahid Ahmed. Drammens Tidende treffer ham i hovedstaden Islamabad for å høre hans versjon.
- Naseem har aldri sagt noe slikt. Familien hans har kjent oss i flere generasjoner. Jeg har stor respekt for ham. Senest i dag besøkte han min far som ligger på dødsleiet. Naseem oppsøkte meg med en gang han kom til Pakistan, og forklarte hva han hadde gjort. Jeg vet ikke hvor han har barna, og jeg har heller ikke spurt, sier Mohammed Shahid Ahmed.

Trygden stoppet
Naseem Mumtaz innrømmer at hele separasjonen har endt i en grusom familietragedie.
Du innser at du har gjort noe ulovlig, og at du er etterlyst av Interpol?
- Jeg gjorde det som var det beste for barna. De ville ikke bo hos henne, og dessuten snakket hun masse stygt om meg hele tiden. Nå har norske myndigheter stoppet uføretrygden min. Jeg får ikke tatt ut penger fra kontoen min. Men hvis de tror at slike økonomiske sanksjoner får meg på andre tanker, tar de feil. Kommer ikke hun til Pakistan, skal jeg bare forsvinne med barna. Da får hun aldri se dem, sier Naseem Mumtaz. Han mener at stans i uføretrygden vil føre til at også barna får verre levekår.

Nok gjemmesteder
De to sønnene sitter på fanget hans. Vil dere til mamma? spør faren. Begge guttene rister på hodet og sier nei. De spør faren sin gjentatte ganger om han kan kjøpe de levende kyllingene han har lovet dem. Den ene sønnen ønsker seg dessuten en ørn. De snakker godt norsk.
- Går barna på skole?
- Nei, det er alt for risikabelt. Da kan de bli tatt. Det pakistanske politiet har fått henvendelse fra den norske ambassaden, og de har allerede kontaktet min familie. Men de kan umulig finne oss, vi har nok av gjemmesteder. Kommer ikke moren og snakker med meg i Pakistan, vil hun aldri mer få se dem, sier Naseem Mumtaz bestemt.

Eldre klipp
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17