Klassekampen 13.08.2001

Leder:

I kjølvannet av de brutale drapene på kvinner vi har sett den siste tiden kunne vi håpet på en debatt om hvordan kvinners rettsvern i forhold til vold fra partner eller tidligere partner kan styrkes. I stedet opplever vi at lensmann Harald Andersen i Laksevåg går ut og legger skylda på kvinner og deres påstått manglende dømmekraft i valg av partner.

Lensmannen sier seg lei av den ensidige kritikken av politiet når ting går galt, og mener kvinner som velger voldelige partnere må ta sin del av skylda. «Jeg har opplevd at vi hjelper kvinner ut av vanskelige situasjoner, så går det en stund, og så finner de en ny mann som er voldelig. Da må man begynne å lure», sier Andersen, og advarer spesielt kvinner som skaffer seg en partner fra en annen kultur eller religion.

Det lensmannen har rett i, er at kvinner som har vært utsatt for vold oftere havner i slike situasjoner igjen. Dette handler ikke om manglende dømmekraft, men om å ha blitt brutt ned psykisk på en måte som gjør at du lettere blir offer for voldsutøvere. Det som er viktigst for å snu en slik ond sirkel, er å bygge opp egen sjøltillit, å tro at en sjøl er noe verdt og har rett til et liv uten vold. Det er en tung vei å gå for den enkelte kvinne, og hun fortjener støtte og hjelp fra samfunnet, ikke moraliserende pekefingre. I bunnen for problemet ligger et samfunn der kvinner er mindre verdt, og der jenter lærer dette fra de er små, ofte ved sjøl å bli utsatt for vold og overgrep.

Krisesenterbevegelsen har gjort en imponerende innsats for å bygge opp et støtteapparat for kvinner som nettopp kan bidra til å hjelpe kvinner ut av volden. De sliter med lave bevilgninger og uinteresserte politifolk og lensmenn. Det er tydelig at lensmannen i Laksevåg ønsker å slå tilbake for å verge udugeligheten som preger store deler av politikorpset i denne typer saker. Det er rått og uverdig at han slår mot de aller svakeste, nemlig voldsutsatte kvinner og innvandrere. SISSEL HENRIKSEN

Eldre klipp
1 2 3 4 5